Lumbal radikulopati er en nevrologisk tilstand som oppstår som følge av kompresjon eller irritasjon av en nerverot i lumbalcolumna. Dette kan føre til ulike nevrologiske symptomer i underekstremitetene, inkludert motoriske, sensoriske og refleksbetingede endringer i det aktuelle dermatomet og myotomet⁽¹⁾. Selv om smerte ikke er en del av den formelle definisjonen, rapporterer pasienter ofte om strålende, stikkende eller elektrisk fornemmende smerter, samt nummenhet og prikking. Symptomopplevelsen er ofte subjektiv og varierer med pasientens tolkning og smerteforståelse.
Radikulopati og radikulær smerte forekommer ofte sammen, men kan også opptre uavhengig av hverandre. Det vil si at radikulopati kan foreligge uten smerte, og radikulær smerte kan være tilstede uten objektive nevrologiske funn⁽²⁾. Prevalensen er estimert til å ligge mellom 3–5 % av befolkningen⁽³,⁴⁾, og tilstanden er en av de vanligste årsakene til at pasienter henvises til ryggkirurg⁽⁵⁾. Selv om ryggsmerte ikke nødvendigvis er til stede, viser undersøkelser at 12–40 % av personer med lumbale ryggsmerter også har symptomer på radikulopati⁽⁶⁾.
Vanlige årsaker til lumbal radikulopati
Den hyppigste årsaken til radikulopati er kompresjon av nerveroten, ofte som følge av et skiveprolaps. Andre årsaker kan inkludere:
Degenerative forandringer: spondylolistese, spinal stenose, dannelse av osteofytter
Traume: kompresjonsfrakturer
Tumorer i eller nær spinalkanalen
Infeksjoner med affeksjon av vertebrae eller nerverøtter
Vaskulære årsaker: venøs kongestion, hemangioblastomer, arteriovenøse malformasjoner⁽⁶,⁸⁾
Røde flagg som krever videre henvisning
Ved undersøkelse av pasienter med radikulære symptomer er det avgjørende å vurdere for alvorlig underliggende patologi. Dersom ett eller flere av følgende symptomer er til stede, skal pasienten henvises videre umiddelbart⁽⁹⁾:
Feber uten kjent infeksjonsfokus
Uforklarlig vekttap
Endret vannlatings- eller avføringskontroll
Saddle-anestesi
Gangeataksi
Tidligere kjent kreftsykdom
Kroppskartlegging og symptomutforskning
Kartlegging av symptomer med bruk av kroppskart (body chart) er en viktig del av den kliniske vurderingen. Her bør terapeuten ikke bare la pasienten beskrive hvor smerten er, men også aktivt utforske områder pasienten ikke nevner spontant. Ved å berøre og teste ulike områder kan man avdekke latente eller underkommuniserte symptomer, noe som gir et mer presist bilde av den radikulære utbredelsen⁽¹⁾.
Objektiv undersøkelse
Undersøkelsen av en pasient med mistenkt lumbal radikulopati må inkludere en strukturert nevrologisk vurdering. Følgende elementer bør alltid vurderes:
Myotomer: Test av styrke i tilhørende muskelgrupper for å avdekke pareser.
Reflekser: Vurdering av dype senereflekser (patellar og akilles). Hyporefleksi kan indikere nerverotaffeksjon.
Sensibilitet: Undersøkelse av berøringssans og stikkfølelse i dermatomer.
Upper motor neuron-tester: Hoffmanns tegn, Babinski og ankelklonus benyttes for å utelukke sentral affeksjon.
Nevrodynamiske tester: F.eks. Straight Leg Raise (SLR) og Slump test benyttes for å reprodusere symptomer og vurdere nerveirritasjon.
Aktiv og passiv bevegelighet: Undersøkelse av bevegelighet i columna lumbalis, inkludert fleksjon, ekstensjon og rotasjon.
Tilleggstester: Repetert bevegelsetesting og tilpasning av holdning kan brukes som test–retest-målinger for å evaluere respons på behandling.
Tilleggsundersøkelse av ryggens tilstand: Palpasjon av lumbale strukturer og vurdering av segmentell bevegelighet for å kartlegge funksjonsavvik og reproduksjon av symptomer.
Kombinasjon av tester
Det er viktig å merke seg at ingen enkelt test har høy diagnostisk nøyaktighet alene. Forskning indikerer at de fleste fysiske tester for radikulopati har begrenset diagnostisk verdi isolert sett⁽¹⁰⁾. Derimot kan kombinasjoner av kliniske tester, sammenholdt med sykehistorie og symptomkartlegging, gi bedre prediktiv verdi og brukes effektivt for både diagnostikk og evaluering av behandlingsrespons.
Myotomer og sensibilitet ved lumbal radikulopati
Ved lumbal radikulopati kan kompresjon eller irritasjon av en eller flere nerverøtter i lumbalcolumna føre til nedsatt muskelstyrke, redusert sensibilitet og endringer i refleksutslag i underekstremitetene. Manuell muskelstyrketesting av myotomer er et nyttig verktøy for å kartlegge hvilke nerverøtter som kan være affisert, og dermed gi en indikasjon på nivået for en eventuell lesjon eller nervekompresjon⁽⁵⁾.
Utførelse av myotomtesting
Forklar pasienten hva du skal gjøre, for eksempel: «Jeg vil at du løfter beinet ditt opp og holder det der mens jeg trykker forsiktig ned.»
Plasser underekstremiteten i riktig testposisjon for det aktuelle myotomet.
Be pasienten holde stillingen i 3 sekunder mens du påfører et gradvis økende mottrykk. Du kan bruke verbal støtte: «Hold, hold, hold».
Evaluer og dokumenter pasientens styrke på en skala, for eksempel 0–5.
Gjenta testen på motsatt side og sammenlign sidene.
Etterpå kan du spørre pasienten om en side kjentes svakere ut, selv om styrken virker lik objektivt. Dette kan bidra til å avdekke subtile forskjeller.
Oversikt over myotomer og tilhørende bevegelser
Nerverot | Bevegelse |
L2 | Hoftefleksjon |
L3 | Knekstrekk |
L4 | Dorsalfleksjon i ankel |
L5 | Ekstensjon av stortå |
S1 | Plantarfleksjon i ankel |
S2 | Knebøy/fleksjon |
Husk at utfallet av manuell muskelstyrketesting kan påvirkes av forskjeller i styrke mellom terapeut og pasient. Dersom pasienten uttrykker at én side «ikke kjentes like sterk» selv om testen virker lik, bør dette noteres som en potensiell nevrologisk differanse.
Sensibilitetsvurdering ved mistanke om radikulopati
Endret sensibilitet er vanlig ved radikulopati og kan oppleves som nummenhet, prikking, brennende følelse eller en diffus opplevelse av at noe føles «rart». Dette følger som regel et dermatomalt mønster i underekstremitetene.
Utførelse av testing for lett berøring
Plasser pasienten i sittende eller ryggliggende stilling.
Forklar pasienten hva du skal gjøre, for eksempel: «Jeg kommer til å stryke lett over beina dine på ulike steder. Si fra om det kjennes likt på begge sider.»
Be pasienten lukke øynene eller se bort under testen for å unngå visuell påvirkning.
Bruk fingertuppene eller en bomullspinne til å teste lett berøring langs huden innenfor et bestemt dermatom.
Sammenlign høyre og venstre side for hver testet region.
Bruk alltid samme dermatomekart for å sikre konsistens mellom pasienter.
Oversikt over dermatomer i underekstremitetene
Dermatom | Område |
L1 | Området rundt crista iliaca og trochanter major |
L2 | Forflaten av låret, fra lysken til kneet |
L3 | Anterior lår og kne, samt medial legg |
L4 | Lateralt lår, medial legg, fotrygg og stortå |
L5 | Postero-lateralt lår, lateral legg, fotrygg, mediale fotsåle og tær 1–3 |
S1 | Posteriort lår, legg og laterale fotrand |
Vær oppmerksom på at pasienter ofte beskriver sensoriske endringer med subjektive og varierende ord som «føles rart», «som elektrisk støt» eller «som om huden sover». Ved grundig testing kan man avdekke subtile funn som ikke fremkommer ved overfladisk klinisk samtale.
Reflekser, nevrodynamiske tester og repeterte bevegelser ved lumbal radikulopati
Ved lumbal radikulopati kan det forekomme endringer i både refleksutslag og nerveledningskapasitet. Selv om reflekser ikke nødvendigvis alltid er påvirket, er vurdering av dype senereflekser (deep tendon reflexes) et viktig ledd i undersøkelsen. Dette gjelder særlig når man mistenker at en nerverot er komprimert, da dette kan gi hyporefleksi i tilhørende segment.
Testing av dype senereflekser i underekstremitetene
Pasienten kan være sittende, liggende på rygg eller på magen, avhengig av refleksen som testes.
Palper senen for å sikre korrekt plassering før slag med reflekshammer.
Sørg for at pasienten er helt avslappet, ellers kan refleksen hemmes.
Slå med et bestemt, men kontrollert slag på senen med reflekshammer.
Ved uteblitt respons kan du be pasienten utføre Jendrassiks manøver (f.eks. trekke hendene fra hverandre eller bite tennene sammen) for å fasilitere refleksutslag.
Oversikt over relevante reflekser
Refleks | Nerveforsyning | Segmentnivå | Testområde | Forventet respons |
Patellar | N. femoralis | L2–L4 | Lig. patellae | Ekstensjon i kneleddet |
Achilles | N. tibialis | S1–S2 | Senen bak hælen | Plantarfleksjon i ankelen |
Hyporefleksi ved patellarrefleksen kan indikere affeksjon i L3–L4, mens redusert akillesrefleks ofte peker mot S1–S2.
Nevrodynamiske tester
Nevrodynamiske tester brukes for å vurdere nervens evne til å bevege seg i sitt omkringliggende vev, og for å avdekke tegn på mekanisk irritasjon eller entrapment. Positiv test foreligger når pasientens kjente symptomer reproduseres, ikke kun ved ubehag eller stramhet.
Straight Leg Raise Test (SLR)
Pasienten ligger ryggliggende med strake ben.
Start med den asymptomatiske siden. Løft benet passivt, med kneet strakt og ankelen nøytral.
Utfør deretter testen på den symptomatiske siden.
Testen er positiv ved reproduserte symptomer mellom 30–70° fleksjon i hofte.
Bruk av dorsalfleksjon av ankelen (Bragard’s tegn) kan forsterke nervetensjon og bidra til differensialdiagnostikk.
Slump Test
Pasienten sitter med hender bak ryggen. Be pasienten lene seg frem (fleksjon av columna) og bøye nakken (fleksjon av cervical columna).
Påfør lett overtrykk for å sikre tilstrekkelig fleksjon.
Strekk det asymptomatiske kneet og dorsalflekter ankelen. Noter eventuelle symptomer.
Deretter gjentas prosedyren på den symptomatiske siden.
Testen er positiv dersom pasientens symptomer reproduseres under sekvensen.
Denne testen belaster hele nervestrukturen (særlig n. ischiadicus) og brukes gjerne i kombinasjon med SLR for økt sensitivitet og spesifisitet.
Femoral nerve stretch test
Pasienten ligger på magen med bena strake.
Start med asymptomatisk side og bøy kneet passivt til maksimal fleksjon.
Gjenta på symptomatisk side.
En positiv test foreligger ved reproduserte symptomer i forsiden av lår eller lyske.
For å øke tensjonen i nerven kan man kombinere med ekstensjon i hoften.
Alternativt kan testen utføres i sideleie for økt komfort.
Denne testen er spesielt nyttig for å vurdere affeksjon av L2–L4, typisk ved høyere radikulopatier.
Repeterte bevegelser (Repeated Movement Testing)
Repeterte bevegelser er en sentral del av Mechanical Diagnosis and Therapy (MDT/McKenzie-metoden). Målet med testene er å vurdere om pasientens radikulære symptomer kan sentraliseres – altså trekkes vekk fra benet og tilbake mot korsryggen. Dette gir ikke bare diagnostisk informasjon, men kan også brukes som en behandlingsstrategi.
Viktige hensyn ved repeterte bevegelser
Bevegelsesretning: Mange klinikere tester kun ekstensjon, men fleksjon, sideglidning og lateralfleksjon kan være like relevante.
Belastet vs. ubelastet posisjon: Test gjerne både stående (belastet) og liggende (ubelastet) for å se hvordan posisjonen påvirker symptomene.
Repetisjon og tid: Et vanlig feiltrinn er å gjøre for få repetisjoner. Symptomendring skjer ofte først etter 10–15 repetisjoner.
Observasjon: Se etter endring i smerteintensitet, distribusjon (sentralisering/periferisering), bevegelsesutslag og holdning under og etter test.
Sentralisering av symptomer anses som et godt prognostisk tegn og tyder ofte på mekanisk responsivitet.
Kilder:
Rainey N. Lumbar Radiculopathy Assessment Course. Plus, 2023.
Thoomes E, Falla D, Cleland JA, Fernández-de-Las-Peñas C, Gallina A, de Graaf M. Conservative management for lumbar radiculopathy based on the stage of the disorder: a Delphi study. Disabil Rehabil. 2023 Oct;45(21):3539-3548.
Berry JA, Elia C, Saini HS, Miulli DE. A review of lumbar radiculopathy, diagnosis, and treatment. Cureus. 2019:11(10).
Vanti C, Turone L, Panizzolo A, Guccione AA, Bertozzi L, Pillastrini P. Vertical traction for lumbar radiculopathy: a systematic review. Arch Physiother. 2021 Mar 15;11(1):7.
Berry JA, Elia C, Saini HS, Miulli DE. A review of lumbar radiculopathy, diagnosis, and treatment. Cureus, 2019;11(10):e5934.
Alexander CE, Varacallo M. Lumbosacral Radiculopathy. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2023 Jan-. : https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK430837
Amjad F, Mohseni-Bandpei MA, Gilani SA, Ahmad A, Hanif A. Effects of non-surgical decompression therapy in addition to routine physical therapy on pain, range of motion, endurance, functional disability and quality of life versus routine physical therapy alone in patients with lumbar radiculopathy; a randomized controlled trial. BMC Musculoskelet Disord. 2022 Mar 16;23(1):255.
Berthelot JM, Douane F, Ploteau S, Le Goff B, Darrieutort-Laffite C. Venous congestion as a central mechanism of radiculopathies. Joint Bone Spine. 2022 Mar;89(2):105291.
DePalma MG. Red flags of low back pain. JAAPA. 2020 Aug;33(8):8-11.
Van der Windt DA, Simons E, Riphagen II, Ammendolia C, Verhagen AP, Laslett M, et al. Physical examination for lumbar radiculopathy due to disc herniation in patients with low-back pain. Cochrane Database Syst Rev. 2010 Feb 17;(2):CD007431.
Functional Pain Management Society. Myotome testing by an expert: https://www.youtube.com/watch?v=UodWTD_IRb8 [last accessed 5/12/2023]
Functional Pain Management Society. Tendon reflex testing by an expert (DTR test). : https://www.youtube.com/watch?v=OACTm57eE5I
Pesonen J, Shacklock M, Rantanen P, Mäki J, Karttunen L, Kankaanpää M, et al. Extending the straight leg raise test for improved clinical evaluation of sciatica: reliability of hip internal rotation or ankle dorsiflexion. BMC Musculoskelet Disord. 2021 Mar 24;22(1):303.
John Gibbons. Straight Leg Raise (SLR) or Lasegue test for Sciatic nerve pain (Sciatica): https://www.youtube.com/watch?v=bX2yMWkartg
Maitland GD. The slump test: examination and treatment. Aust J Physiother. 1985;31(6):215-9.
The Physio Channel. : https://www.youtube.com/watch?v=L0R9fm5Swrk
↑ Butler D, Matheson J. The sensitive nervous system. Adelaide: Noigroup Publications; 2000.
Cunningham S. Lumbar Spine Evaluation Course. Plus, 2024.
John Gibbons. How to test the Femoral Nerve (Lumbar Plexus L2,3,4) or reverse Lasegue's: https://www.youtube.com/watch?v=cN0uou-nZH8
everydayPT. Femoral Nerve Testing (sidelying position). https://www.youtube.com/watch?v=nbhhewS5ZN8
Wetzel FT, Donelson R. The role of repeated end-range/pain response assessment in the management of symptomatic lumbar discs. The spine journal : official journal of the North American Spine Society. 2003;3(2):146–154.
osedale, R., Rastogi, R., Kidd, J., Lynch, G., Supp, G., & Robbins, S. M. (2020). A study exploring the prevalence of Extremity Pain of Spinal Source (EXPOSS). The Journal of manual & manipulative therapy, 28(4), 222–230. https://doi.org/10.1080/10669817.2019.1661706
