Triggerfinger er en tilstand der en finger eller tommel låser seg i en bøyd stilling og deretter plutselig retter seg ut med et «knepp». Tilstanden skyldes en ubalanse mellom sene og seneskjede i fingerens bøyemekanisme, der fleksorsenen ikke glir fritt under A1-pulleyen – en ringformet bindevevsstruktur som holder senen tett inntil benet. Ved inflammasjon eller fortykkelse av denne strukturen blir glidningen hemmet, og det oppstår en mekanisk blokkering under bevegelse. Dette fører til karakteristisk låsing, snapping eller smerte under fingerbevegelse.
Oftest affiseres langfinger eller ringfinger, men alle fingre, inkludert tommelen, kan rammes. Tilstanden kalles da henholdsvis trigger finger eller trigger thumb¹.
Anatomisk bakgrunn
Fleksorsenene i hånden glir gjennom et kompleks av bindevevstunneler kalt pulley-systemet. Dette systemet består av fem annular-pulleys (A1–A5) og tre cruciform-pulleys (C1–C3). A1-pulleyen, som er hyppigst involvert ved triggerfinger, befinner seg ved metakarpofalangealleddet (MCP). Inflammasjon i denne strukturen kan føre til en lokal innsnevring av kanalen som senen skal gli gjennom, noe som hemmer bevegelsen og gir symptomer.
Epidemiologi og etiologi
Triggerfinger forekommer hyppigst hos kvinner mellom 50 og 60 år, og kvinner har seks ganger høyere risiko enn menn¹. Generell befolkningsforekomst er estimert til 2–3 %, men blant personer med diabetes øker risikoen til opptil 10 %, uavhengig av blodsukkerkontroll⁵. Andre risikofaktorer inkluderer:
Revmatoid artritt
Gikt og amyloidose
Hypotyreose
Kronisk nyresykdom
Carpal tunnel-syndrom og De Quervains sykdom
Det finnes ikke entydig dokumentasjon for eksakt årsak, men repetitiv fingerfleksjon, kraftgrep og vibrasjonseksponering har blitt foreslått som bidragende faktorer. Tilstanden kan utvikles idiopatisk eller sekundært til annen sykdom¹,⁴.
Klinisk presentasjon
Tidlige symptomer inkluderer en smertefri «klikkelyd» ved fingerbevegelse. Etter hvert kan dette utvikle seg til:
Smertefull låsing av fingeren i fleksjon
Stivhet, spesielt om morgenen
Palpabel og smertefull knute ved MCP-leddet (proksimalt for A1)
Smerte som stråler mot håndflaten eller fingertuppen
Begrenset fleksjon eller ekstensjon
Smerter ved trykk over seneskjeden
I mer avanserte tilfeller kan fingeren forbli låst i bøyd posisjon og kreve passiv ekstensjon med hjelp fra den andre hånden⁴,⁷.
Differensialdiagnoser
Symptomer som låsing, smerte og bevegelsesvansker kan også sees ved:
Dupuytrens kontraktur
Fokal dystoni
Tumorer i fleksorsenesystemet
Posttraumatisk seneinnklemming
Sesamoidben-anomalier
Ved smerter rundt MCP må man også vurdere:
Gamekeeper’s thumb (ulnarside leddbåndsskade i tommel)
MCP-leddforstuing
De Quervain’s tenosynovitt (spesielt ved affeksjon av tommel)
Artrose eller ekstensorapparatskade¹,⁶.
Undersøkelse og kliniske funn
Undersøkelsen inkluderer både subjektive og objektive data:
Subjektiv anamnese:
Låsing/snapping ved fleksjon/ekstensjon
Strålesmerter i håndflate eller finger
Eventuell tidligere håndtraume
Repetitive bevegelser i arbeid eller fritid
Objektiv undersøkelse:
Observasjon: Finger låst i fleksjon
Palpasjon: Smertefull knute over MCP-leddet
Bevegelsesvurdering: Redusert ekstensjon, spesielt aktiv
Muskeltesting: Fleksor digitorum profundus og superficialis (hvis mulig)
Tester:
Open & Close Hand x10: Pasienten gjør ti knyttnever, og antall ganger fingeren låser seg registreres.
Bøy og strekk mot motstand: Gir indikasjon på mekanisk blokkering
Diagnostiske verktøy
Ultralyd: Viser fortykkelse av seneskjeden og kan kvantifisere graden av inflammasjon.
Diagnostisk injeksjon: Lokal injeksjon av lidokain kan lindre symptomer og bekrefte diagnosen ved umiddelbar symptomlindring.
Utfallsverktøy
Numeric Pain Rating Scale (NPRS)
DASH / QuickDASH
Jamar dynamometer for gripestyrke
Open & Close Hand 10x-test
Staging av stenoserende tenosynovitt (SST)¹,⁷:
Grad 1–6: Fra normal funksjon til fastlåst finger
Gradert forbedring (1–5) av pasienten
Behandling av triggerfinger
Triggerfinger er ofte en kronisk tilstand med plagsomme symptomer som kan være utfordrende å behandle. Likevel anbefales alltid konservativ behandling som førstevalg, særlig i tidlige stadier, før man vurderer kirurgiske alternativer¹⁰.
Ikke-operativ behandling
Kortisoninjeksjoner
Injeksjon av glukokortikoider i seneskjeden er et vanlig tiltak som reduserer inflammasjon og letter glidningen av senen gjennom A1-pulleyen. Ulike steroider kan benyttes, inkludert triamcinolon, dexametason og metylprednisolon. Valg av steroid påvirker behandlingsrespons:
Triamcinolon krever ofte flere injeksjoner.
Metylprednisolon er assosiert med tidligere og hyppigere kirurgi¹¹.
Kombinasjon av steroid med lidokain gir bedre effekt enn lokalbedøvelse alene¹³. Injeksjonen kan administreres av allmennlege og gir høy pasienttilfredshet, lav komplikasjonsrate og færre fraværsdager sammenliknet med kirurgi¹².
Mulige bivirkninger inkluderer:
Lokal inflammasjon ved innstikksted
Infeksjon
Seneruptur
Allergisk reaksjon
Atrofi av subkutant fettvev
Kontraindikasjoner:
Alder under 18 år
Tidligere kirurgi eller behandling i området siste 6 måneder
Mistanke om traumatisk eller neoplastisk årsak¹²
Fysioterapeutisk behandling
Ved konservativ behandling bør man også vurdere proksimale segmenter og holdning, da biomekanisk belastning fra skuldre og underarm kan påvirke tilstanden¹⁴.
Pasientopplæring er sentralt, og bør inkludere:
Belastningsreduksjon
Aktivitetsmodifikasjon
Bruk av hjelpemidler
Ergonomi og kroppsholdning
Splintbruk og øvelser
Splinting
Hensikten med skinnelgging er å begrense bevegelighet og optimalisere senegliding. Det finnes ulike tilnærminger, men valget bør tilpasses pasientens symptomer og respons.
MCP-splinting i 15° fleksjon har vist symptomlindring hos 92,9 % av pasientene⁷.
DIP-splinting har vist effekt hos 50 %¹.
Nattskinnebruk i 6–9 uker øker etterlevelsen og gir symptomlindring i tidlige stadier¹⁷.
Ved langvarige eller alvorlige symptomer reduseres effekten av konservativ splinting betydelig.
Øvelser
Tre øvelser anbefales særlig etter kirurgisk behandling⁴:
Digit blocking: Pasienten bøyer PIP eller DIP mens MCP holdes stabilt.
Tendonglidingsøvelser: Fremmer differensiert senebevegelse.
Aktiv bevegelighet: Abduksjon og adduksjon av fingre styrker interossøse og lumbrikale muskler.
Andre modaliteter
Modaliteter som varme, is, ultralyd, elektroterapi, massasje og leddmobilisering kan benyttes som supplement. Varme fremmer blodgjennomstrømning og senefleksibilitet, mens mobilisering av MCP-, PIP- og DIP-ledd kan bidra til økt bevegelighet og redusert smerte¹⁵,¹⁹.
I en studie ble 74 pasienter behandlet med parafinbad, ultralyd, tøyning og massasje i ti økter. Etter tre måneder rapporterte 68,8 % fullstendig symptomfrihet, og ingen hadde tilbakefall etter seks måneder¹⁵. En annen studie på barn med trigger tommel viste at daglige passive bevegelser kunne gi helbredelse i opptil 80 % av tilfellene i stadium 2²⁰.
Ekstrakorporal sjokkbølgeterapi (ESWT)
ESWT er en nyere, ikke-invasiv behandlingsmetode for pasienter som ikke responderer på tradisjonell konservativ behandling. I en randomisert kontrollert studie ble tre ESWT-økter (1000 sjokk, 2,1 bar, 15 Hz) sammenliknet med kortisoninjeksjon. Begge gruppene viste signifikant forbedring av symptomer og funksjon etter én, tre og seks måneder²¹.
Det antas at ESWT fremmer vevsreparasjon ved å stimulere nitrogenoksid-syntese og dempe inflammasjon i bløtvev²². Behandlingen er spesielt aktuell for pasienter som ikke ønsker injeksjon, har allergi mot lokalbedøvelse eller lider av nålefobi²⁴.
Kirurgisk behandling
Åpen kirurgi
Dersom konservativ behandling ikke fører frem, er åpen kirurgisk spalting av A1-pulleyen standard prosedyre. Operasjonen tar 2–7 minutter og innebærer åpning over MCP-leddet og spalting av fleksorsenene²⁵. Dette gir direkte visuell kontroll og lav risiko for nerveskade sammenliknet med endoskopi.
Endoskopisk teknikk
Her lages to små snitt, ett i palmarfuren og ett ved volar aspekt av fingeren. Et endoskop føres inn for å frigjøre senen. Inngrepet tar 2–9 minutter og gir kortere postoperativ ubehag (23 dager vs. 45 dager for åpen kirurgi). Fordelene inkluderer færre arr og raskere rehabilitering²⁶. Begrenset utbredelse skyldes kostnad og bratt læringskurve²⁷.
Perkutan frigjøring
Denne metoden kan utføres med eller uten bildestyring. Ved blind teknikk benyttes anatomiske landemerker, men det er høyere risiko for nerveskade, særlig i tommel, pekefinger og lillefinger. Ultralydbasert teknikk reduserer denne risikoen og er sammenliknbar med kirurgisk frigjøring.
Kilder:
Makkouk AH, Oetgen ME, Swigart CR, Dodds SD. Trigger finger: aetiology, evaluation, and treatment. Current Reviews in Musculoskeletal Medicine. 2008 Jun 1;1(2):92-6.
Deskur A, Deskur Z. Surgical Treatment and Rehabilitation of Trigger Thumb and Finger. Central European Journal of Sport Sciences and Medicine. 2017;17(1):61-6.
Andreu JL, Oton T, Silvia-Fernandez L, Sanz J. Hand pain other than carpal tunnel syndrome (CTS): The role of occupational factors. Best Practice and Research Clinical Rheumatology. 2011;25:31–42.
Szmiga L. Trigger Finger. Plus Course 2020
Bianchi S, Gitto S, Draghi F. Ultrasound Features of Trigger Finger: Review of the Literature. Journal of Ultrasound in Medicine. 2019 Dec;38(12):3141-54.
Schöffl VR, Schöffl I. Finger pain in rock climbers: reaching the right differential diagnosis and therapy. J Sports Med Phys Fitness. 2007;47:70-78.
Colbourn J, Heath N, Manary S, Pacifico D. Effectiveness of splinting for the treatment of trigger finger. Journal of Hand Therapy.2008; 21(4):36-343.
Matthews A, Smith K, Read L, Nicholas J, Schmidt E. Trigger finger: An overview of the treatment options. Journal of the American Academy of PAs. 2019 Jan 1;32(1):17-21.
Tendon trouble in hand: de Quervain's tenosynovitis and trigger finger. Harvard Women's Health Watch.2010:4-5.
Howitt S. The conservative treatment of trigger thumb using Graston techniques and active release technique. JCCA. 206;50(4):249-254.
Roberts JM, Behar BJ, Siddique LM, Brgoch MS, Taylor KF. Choice of corticosteroid solution and outcome after injection for trigger finger. Hand. 2021 May;16(3):321-5.
Peters-Veluthamaningal C, Winters JC, Groenier KH et al. Corticosteroid injections effective for trigger finger in adults in general practice: a double-blinded randomised placebo-controlled trial. Annals of the Rheumatic Diseases. 2008;67;1262-1266.
Peters-Veluthamaningal C, van der Windt DA, Winters JC, Meyboom-de Jong B. Corticosteroid injection for adult trigger finger. Cochrane Database Syst Rev. 2009; (1): CD005617.
Yung E, Asavasopon S, Godges J. Screening for the head, neck, and shoulder pathology in patients with upper extremity signs and symptoms. Journal Of Hand Therapy [serial online]. April 2010;23(2):173-186.: CINAHL Plus with Full Text, Ipswich, MA. 23, 2011.
Salim, N., S. Abdullah, J. Sapuan, and N. H. M. Haflah.The outcome of corticosteroid injection versus physiotherapy in treating mild trigger fingers. Journal of Hand Surgery (European Volume) 0th ser. 0.0 (2011): 1-8. November 19, 2011.
Lunsford D, Valdes K, Hengy S. Conservative management of trigger finger: A systematic review. Journal of Hand Therapy. 2019 Apr 1;32(2):212-21.
Merry SP, O’Grady JS, Boswell CL. Trigger finger? Just shoot!. Journal of Primary Care & Community Health. 2020 Jul;11:2150132720943345.
Tendon Glide Exercises | Ability Rehabilitation .
Ferrara PE, Codazza S, Maccauro G, Zirio G, Ferriero G, Ronconi G. Physical therapies for the conservative treatment of the trigger finger: a narrative review. Orthop Rev (Pavia). 2020 Jun 26;12(Suppl 1):8680.
Watanabe, H., Yoshiki Hamada, Tadahito Toshima, and Koki Nagasawa. Conservative treatment for trigger thumb in children. Archives of Orthopaedic and Trauma Surgery. 2001;121(7):388-90.
Yildirim P, Gultekin A, Yildirim A, Karahan AY, Tok F. Extracorporeal shock wave therapy versus corticosteroid injection in the treatment of trigger finger: a randomized controlled study. J Hand Surg Eur Vol. 2016 Nov;41(9):977-983.
Seok H, Kim SH. The effectiveness of extracorporeal shock wave therapy vs. local steroid injection for management of carpal tunnel syndrome: a randomized controlled trial. Am J Phys Med Rehabil. 2013 Apr;92(4):327-34.
Vahdatpour B, Momeni F, Tahmasebi A, Taheri P. The Effect of Extracorporeal Shock Wave Therapy in the Treatment of Patients with Trigger Finger. Open Access J Sports Med. 2020 Mar 9;11:85-91.
Akhtar S, Bradley MJ, Quinton DN, Burke FD. Management and referral for trigger finger/thumb. BMJ. 2005 Jul 2;331(7507):30-3.
Rajeswaran G., Lee J.C., Eckersley R., et al. Ultrasound-guided percutaneous release of the annular pulley in trigger digit. European Society of Radiology. 2009;19:2232-2237.
Brown AM, DellaMaggiora RJ, Tsai EY, Kulber DA. Endoscopic Retrograde Approach for Trigger Finger Release: A Cadaver Study. Plast Reconstr Surg Glob Open. 2020 Dec 21;8(12):e3294.
Pegoli L, Cavalli E, Cortese P, Parolo C, Pajardi G. A comparison of endoscopic and open trigger finger release. Hand Surg. 2008;13(3):147-51.
