Snapping Hip-syndrom

Snapping hip-syndrom (SHS), også kjent som coxa saltans, beskriver en tilstand hvor pasienten opplever en hørbar eller følbar "kneppelyd" eller "klikk" fra hoften under bevegelse. Denne lyden eller sensasjonen kan oppstå både smertefritt og smertefullt, og det finnes ulike anatomiske årsaker til fenomenet. SHS klassifiseres i tre hovedkategorier basert på opprinnelse: ekstern, intern og intraartikulær. Selv om tilstanden ofte er ufarlig, kan den i enkelte tilfeller føre til smerte, svakhet og redusert funksjonsevne¹,².

Person som løper med gjennomsikt til hofte og rygg

Epidemiologi og etiologi

Snapping hip-syndrom rammer anslagsvis opptil 10 % av befolkningen, og forekomsten er høyere hos personer som driver med aktiviteter som involverer gjentatt hoftefleksjon og -ekstensjon, som dans, fotball, gymnastikk og løping². Det rapporteres noe hyppigere hos kvinner, men det finnes ikke tilstrekkelig statistisk dokumentasjon som bekrefter kjønn som risikofaktor. SHS regnes som en belastningsskade som utvikles gradvis over tid².

Årsaker

Ekstern SHS (vanligst): Skyldes iliotibialbåndet som gnisser over trochanter major.
Intern SHS: Oppstår når iliopsoas-senen "knekker" over en benet struktur i bekkenet.
Intraartikulær SHS: Skyldes patologi i hofteleddet som løse legemer, labrumruptur eller synoviale folder.

Klinisk presentasjon

Ekstern snapping hip

Pasienter med ekstern SHS beskriver ofte en gradvis oppstått "kneppelyd" lateralt i hoften. Det er typisk ingen forutgående traume. Lyden eller sensasjonen er lett observerbar ved aktiv fleksjon og ekstensjon av hoften. Noen pasienter rapporterer følelse av at hoften "hopper ut av ledd"³,⁴. Predisponerende faktorer kan inkludere coxa vara, prominerende trochanter major, fibrotiske endringer, tidligere kirurgi for anterolateral instabilitet i kneet, eller smal lateralt bekkenbredde³,⁴.

Intern snapping hip

Den interne formen gir en dyp, smertefull "knepp" i lysken under overgang fra fleksjon til ekstensjon eller ved utadrotasjon. Denne varianten er heller ikke assosiert med traume og pasienten beskriver ofte en klikkelyd eller klumpfølelse anteriort i hoften³,⁴.

Intraartikulær snapping hip

Pasienter med intraartikulær SHS rapporterer ofte plutselig oppstått klikking i forbindelse med et traume. Årsakene kan være labrumskade, løse legemer i acetabulum, synoviale folder, synovial kondromatose eller residiverende subluksasjoner, ofte hos barn med habituelle luksasjoner³.

Differensialdiagnoser

Intraartikulær hoftelidelse (labrumskade, artrose)
Trochanterbursitt
Iliopsoas bursitt
Iliotibialbåndsyndrom
Iliopsoas syndrom (kombinasjon av snapping hip, senebetennelse og bursitt)

Undersøkelse

Ved klinisk undersøkelse bør følgende vurderes:

Pasientens subjektive beskrivelse av snapping: lokalisering, tidpunkt, smerte og funksjonstap
Palpasjon av aktuelle strukturer, spesielt trochanter major og lateralkant av gluteus maximus
Observasjon av ganglag og bevegelsesmønster
Aktiv demonstrasjon av snapping
Bevegelsesutslag i hofteleddet
Muskelstyrketesting
Lengdetester av muskler, særlig iliopsoas og tensor fascia lata
Ekskludering av lumbal og knepatologi

Snapping er ofte lett å provosere frem i klinikk, og pasienten kan som regel selv peke nøyaktig på problemområdet. Det er dokumentert at gjennomsnittlig varighet av symptomer er 2 år og 2 måneder før pasienten oppsøker hjelp⁶. Ved behov kan en visuell analog skala (VAS) benyttes for å kartlegge smerteintensitet⁷.

Spesialtester

Ved ekstern snapping hip-syndrom kan Ober’s test benyttes for å vurdere stramhet i iliotibialbåndet, men testen har lav diagnostisk verdi for snapping hip alene⁸. En mer sensitiv metode er palpasjon over trochanter major mens pasienten beveger hoften gjennom fleksjon, ekstensjon og rotasjoner⁷. Brignall et al. utviklet en spesifikk test hvor pasienten ligger på den ikke-affiserte siden med pute under sete slik at den affiserte hoften holdes i adduksjon. Med kneet ekstendert utfører pasienten aktiv hoftefleksjon og -ekstensjon, og terapeuten kan palpere iliotibialbåndet som "flicker" over trochanter major⁶.

Hula-hoop-testen innebærer adduksjon med sirkulær bevegelse i hoften og gir positivt funn ved snapping over trochanter major. En variant av FABER-testen kan også benyttes for å differensiere mellom intern (iliopsoas) og ekstern (ITB) snapping. Hoften plasseres i FABER-posisjon, og føres deretter passivt i ekstensjon, adduksjon og innoverrotasjon – et hørbart eller palpabelt knepp tyder på positiv test⁷.

Ved intern snapping benyttes ofte Stinchfield-testen: pasienten ligger supinert med hoftefleksjon på 30°, og instrueres til å flektere hoften mot motstand. Smerte i lysken indikerer positivt funn⁹. Thomas-testen og iliopsoas-stresstest kan også gi nyttig informasjon. For å øke diagnostisk presisjon, spesielt ved intern eller intraartikulær snapping, anbefales realtids ultralydundersøkelse, som har erstattet tidligere bruk av fluoroskopi¹⁰,¹¹.

Medisinsk behandling

Flertallet av SHS-tilfeller er asymptomatiske og krever ingen behandling. Ved vedvarende symptomer med smerte og funksjonsbegrensninger, kan tiltak være nødvendig. Konservativ behandling er førstevalg og inkluderer hvile, ising, NSAIDs, kortikosteroid- eller lidokaininjeksjon, samt fysioterapi³,⁴,¹²,¹³,¹⁴.

Kirurgisk behandling

Kirurgi vurderes kun når konservativ behandling er utilstrekkelig. Målet er å forlenge eller løsne stramme sener eller ligamenter og korrigere eventuelle bakenforliggende patologier. Artroskopisk kirurgi gir som regel bedre resultater og færre komplikasjoner enn åpen kirurgi¹⁴,¹⁶,¹⁸.

Vanlige kirurgiske inngrep avhenger av type SHS:

Ekstern: Z-plastikk av iliotibialbånd, reseksjon av bakre del av båndet eller elliptisk reseksjon³,⁴,⁶,¹²,¹⁷.
Intern: Forlengelse eller fullstendig frigjøring av iliopsoas-senen eller reseksjon av benet prominens på trochanter minor⁴,¹²,¹⁶,¹⁷.
Intraartikulær: Korrigering av labrumskade, løse legemer eller annen intraartikulær patologi³,⁴,¹⁷.

En studie av Contreras et al. fulgte syv pasienter etter artroskopi av iliopsoas-senen. Alle rapporterte opphør av snapping, og VAS for smerte sank fra 7,7 preoperativt til 2,4 etter to år. Harris Hip Score økte fra 56,1 til 88,4 etter ett år. Ingen rapporterte komplikasjoner¹⁶.

Fysioterapeutisk behandling

Litteraturen på fysioterapi for SHS er begrenset, men tiltak bør individualiseres basert på funn. Ettersom SHS ofte er assosiert med forkortning og stramhet i iliopsoas og/eller iliotibialbåndet, anbefales tøyning av disse strukturene⁴,¹⁹,²⁰.

En systematisk oversikt av Andres et al. viste at eksentrisk styrketrening er det mest effektive tiltaket for tendinopatier, inkludert ved SHS²¹. En kasuistikk dokumenterte full symptomfrihet hos en pasient med lateral coxa saltans etter tverrfriksjonsmassasje og styrketrening av gluteal- og abduktormuskulatur²². En Cochrane-oversikt konkluderte med at tverrfriksjonsmassasje ikke ga bedre effekt enn andre behandlinger ved ITB-syndrom²³.

Pasientene bør informeres om å unngå bevegelser som utløser snapping. Når smerte er redusert og bevegelsesutslag forbedret, bør funksjonelle og globale bevegelsesmønstre analyseres for å identifisere og korrigere predisponerende faktorer.