Skoliose er en unormal lateral kurvatur av ryggraden, og den diagnostiseres oftest i barndommen eller tidlig ungdom.
Naturlige Ryggradskurver
I normaltilstanden har ryggraden naturlige kurver i cervikale, thorakale og lumbale regioner, som er synlige i det sagittale planet. Disse kurvene:
Posisjonerer hodet over bekkenet.
Fungerer som støtdempere for å fordele mekanisk belastning under bevegelse.
Skoliose som en Tredimensjonal Problematikk
Selv om skoliose ofte defineres som en krumning av ryggraden i det koronale planet (frontalt), er det en mer kompleks tredimensjonal tilstand som involverer:
Koronalt plan: Vertikalt fra hodet til føttene og parallelt med skuldrene, som deler kroppen i fremre og bakre seksjoner.
Sagittalt plan: Deler kroppen i høyre og venstre halvdel.
Aksialt plan: Parallelt med bakken og i rett vinkel til det koronale og sagittale planet⁽¹⁾.
Definisjon av Skoliose
Skoliose defineres ved hjelp av Cobb-vinkelen, som måler ryggens krumning i det koronale planet. I tillegg involverer tilstanden:
Rotasjon av ryggvirvlene i det aksiale planet.
Hypokyfose i det sagittale planet.
Disse deformasjonene påvirker både ryggsøylen, ribbene og costovertebralleddene, og resulterer i en konveks og konkav hemithorax.
Torsjon-Skoliose og Gibbus
Når skolioseprogresjonen øker, utvikler det seg en rotasjonskomponent, kjent som torsjon-skoliose. Dette fører til en fremtredende gibbus (en pukkel på ryggen), som skyldes vridning og deformering av ryggsøylen og tilhørende strukturer⁽²³⁾.
Skoliose er en kompleks tilstand som involverer flere anatomiske plan og påvirker både ryggraden og tilknyttede strukturer som ribben og costovertebralleddene. En nøyaktig forståelse av denne tredimensjonale problematikken er viktig for diagnostisering og behandling.
Klinisk Relevant Anatomi for Skoliose
Ryggsøylen består normalt av 24 separate virvler, sammen med 5 sammenvokste virvler som danner sakrum og vanligvis 4 sammenvokste virvler som danner halebenet (coccyx).
Regioner i Ryggsøylen
Ryggsøylen er delt inn i følgende regioner:
7 cervikale virvler: Danner nakken.
12 thorakale virvler: Danner midtre del av ryggen.
5 lumbale virvler: Utgjør korsryggen.
Variasjoner som hemivirvler (delvis utviklede virvler) og sammenvokste virvler kan forekomme.
Normale Kurver i Ryggsøylen
Når ryggsøylen sees fra siden, viser den fem kurver i oppreist stilling⁽⁴⁾:
Cervikale Kurver:
Øvre cervikale kurve: Strekker seg fra bakhodet (occiput) til aksis (C2). Den er konveks fremover.
Nedre cervikale kurve: Strekker seg fra aksis til andre thorakale virvel (T2) og er lordotisk (konveks fremover).
Thorakale Kurve:
Konkav fremover og strekker seg fra T2 til T12.
Den konkave formen skyldes dypere bakre deler av vertebrale kropper.
Ofte finnes en lett lateral kurve i øvre del, med konveksiteten rettet mot høyre eller venstre.
Lumbale Kurve:
Konveks fremover og strekker seg fra L1 til lumbosakralovergangen.
Sakrale Kurve:
Strekker seg fra lumbosakralovergangen til halebenet.
Den er konkav fremover og nedover.
Relevans for Skoliose
Ved skoliose kan normale kurver forstyrres og erstattes av unormale laterale kurvaturer, som påvirker ryggsøylens biomekanikk og struktur:
Endringer i kurver kan påvirke cervikale, thorakale og lumbale regioner, ofte kombinert med rotasjon av virvler.
Anatomiske variasjoner som hemivirvler eller sammenvokste virvler kan bidra til utviklingen av skoliose.
En nøyaktig forståelse av ryggsøylens normale anatomi og kurver er avgjørende for å identifisere og behandle skoliose, da tilstanden ofte involverer avvik i flere av ryggsøylens regioner og plan.
Epidemiologi og Etiologi av Skoliose
Epidemiologi
Prevalens: Skoliose påvirker 2–3 % av befolkningen, tilsvarende anslagsvis 6–9 millioner mennesker i USA.
Alder for debut: Kan utvikles i spedbarnsalder eller tidlig barndom, men den primære debutalderen er 10–15 år.
Kjønnsforskjeller: Selv om tilstanden forekommer like ofte hos begge kjønn, har jenter åtte ganger høyere risiko for å utvikle kurvaturer som krever behandling.
Helsevesenets byrde (USA):
Over 600 000 besøk til legekontorer årlig.
Ca. 30 000 barn får korsetter.
Omtrent 38 000 pasienter gjennomgår spinal fusjonskirurgi hvert år.
Etiologi
Skoliose klassifiseres vanligvis etter årsak i tre hovedkategorier: idiopatisk, medfødt eller nevromuskulær.
Idiopatisk Skoliose
Forekomst: Utgjør omtrent 80 % av alle tilfeller.
Voksenskoliose: Har en prevalens på over 8 % hos voksne over 25 år og stiger til 68 % hos personer over 60 år, ofte som følge av degenerative endringer i aldrende ryggrad. Generell prevalens er 2,5 % ved Cobb-vinkler over 10°.
Ungdomsskoliose: Den vanligste typen, diagnostiseres vanligvis i puberteten.
Undergrupper:
Infantil skoliose (0–3 år): Prevalens på 1 %.
Juvenil skoliose (4–10 år): Utgjør 10–15 % av idiopatiske tilfeller hos barn. Ubehandlede kurver på 30° eller mer har høy risiko for progresjon og kan føre til kardiopulmonale komplikasjoner; 95 % krever kirurgi.
Adolescent skoliose (11–18 år): Utgjør ca. 90 % av idiopatiske tilfeller hos barn.
Medfødt Skoliose
Årsak: Forårsaket av embryologisk misdannelse i én eller flere virvler.
Utvikling: Disse abnormitetene fører til ujevn lengdevekst i ryggsøylen, noe som resulterer i krumning.
Diagnosetidspunkt: På grunn av medfødte misdannelser oppdages denne typen tidligere enn idiopatisk skoliose.
Nevromuskulær Skoliose
Årsak: Sekundær til nevrologiske eller muskulære sykdommer som:
Cerebral parese.
Spinaltraume.
Muskeldystrofi.
Spinal muskelatrofi.
Spina bifida.
Forløp: Progresserer raskere enn idiopatisk skoliose og krever ofte kirurgisk behandling.
Andre Årsaker
Skader og infeksjoner i ryggraden kan også bidra til utvikling av skoliose.
Skoliose er en kompleks tilstand med mange ulike årsaker og typer. Den er mest vanlig i ungdomsårene, men kan også forekomme i spedbarnsalder eller som en sekundær komplikasjon av andre sykdommer. En grundig klassifisering etter etiologi er avgjørende for å tilpasse behandling og overvåking.
Karakteristika og Klinisk Presentasjon av Skoliose
Skoliose kan identifiseres ved både synlige tegn og symptomer som påvirker pasientens funksjon og helse. Her er viktige kliniske kjennetegn:
Synlige Tegn
Sideveis kurvatur av ryggraden: Et klassisk kjennetegn ved skoliose.
Asymmetri i kroppsholdning: Kan inkludere:
Én skulder som er høyere enn den andre.
Ett hofteparti som er mer fremtredende enn det andre.
Klær som ikke henger rett: Et subtilt tegn som ofte bemerker seg i hverdagen.
Sideveis forskyvning av kroppen: Kroppen kan helle mot én side.
Lokale Symptomer
Muskulære smerter: Lokale smerter i musklene rundt den affiserte kurvaturen.
Ligamentsmerter: Spenning og smerte i leddbåndene som støtter ryggraden.
Alvorlige Komplikasjoner
Redusert lungefunksjon:
En alvorlig bekymring ved progressiv skoliose, særlig med en Cobb-vinkel over 100° etter vekstfasen.
Endringer i thoraxens form og størrelse kan redusere lungekapasiteten og føre til pustevansker.
Nedsatt lungefunksjon ved mild/moderat skoliose:
Selv mindre deformiteter kan påvirke lungekapasiteten, spesielt ved proksimalt lokaliserte kurver eller hos eldre pasienter⁽⁷¹⁾.
Ryggsmerter og Underliggende Tilstander
Forekomst av ryggsmerter: Omtrent 23 % av pasientene med idiopatisk skoliose rapporterer smerter ved diagnosetidspunktet.
Underliggende tilstander: 10 % av disse pasientene har en assosiert lidelse, som:
Spondylolistese.
Syringomyeli.
Tethered cord-syndrom.
Skiveprolaps.
Spinaltumor.
Ved betydelig ryggsmerte hos pasienter med idiopatisk skoliose, anbefales en grundig evaluering for å identifisere andre mulige årsaker til smerten.
Skoliose kan presentere seg med både subtile og tydelige tegn, samt lokal smerte og funksjonsnedsettelser. I alvorlige tilfeller, særlig med store Cobb-vinkler, kan tilstanden ha betydelige konsekvenser for pulmonal funksjon og livskvalitet. En grundig klinisk evaluering er avgjørende for å identifisere eventuelle underliggende tilstander og for å skreddersy behandlingsstrategier.
Diagnostisering av Skoliose
Diagnosen skoliose stilles gjennom en kombinasjon av fysisk undersøkelse, bildediagnostikk og måling av kurvens alvorlighetsgrad. Pasientperspektivet kan også vurderes ved hjelp av pasientrapporterte utfallsmål.
Diagnostiske Metoder
Fysisk Undersøkelse
Adams Forward Bend Test:
En standard test for å identifisere strukturell eller ikke-strukturell skoliose. Pasienten bøyer seg fremover mens ryggen observeres for asymmetrier. Testen kan utføres i stående eller sittende stilling.
Aktive bevegelser:
Vurdering av fleksjon, ekstensjon og sidebøyning i cervikale, thorakale og lumbale segmenter.
Bildediagnostikk
Røntgen, CT eller MR: Brukes for å bekrefte diagnosen og vurdere strukturelle forandringer.
Cobb-vinkel:
Standardmetode for å måle kurvens grad og spore progresjon.
Scoliometer:
Et instrument som måler trunk-asymmetri eller aksial rotasjon i tre områder:
Øvre thorakalt: T3–T4.
Midtre thorakalt: T5–T12.
Thorakolumbalt: T12–L1 eller L2–L3.
Lungefunksjonstesting
Brukes i preoperative evalueringer for å vurdere respiratorisk kapasitet, spesielt ved alvorlig skoliose:
FVC (Forsert vitalkapasitet): Måler lungevolum.
FEV1 (Forsert ekspiratorisk volum på 1 sekund): Måler luftstrømsfunksjon.
Pasientrapporterte Utfallsmål
Evaluering av behandlingseffekt bør inkludere pasientens perspektiv:
Livskvalitet:
SF-36 og EuroQol5D: Generelle helsemål.
SRS-22 og QLPSD: Spesifikke for ryggdeformiteter.
Kroppsoppfatning:
Walter-Reed Visual Assessment Scale (WRVAS).
Spinal Appearance Questionnaire (SAQ).
Trunk Appearance Perception Scale (TAPS).
Bruk av korsett:
Bad Sobernheim Stress Questionnaire (BSSQ).
Brace Questionnaire (BrQ).
Diagnostisering av skoliose krever en helhetlig tilnærming som kombinerer kliniske tester, bildediagnostikk og pasientrapporterte utfallsmål. Måling av Cobb-vinkelen og bruk av scoliometer er essensielle for å vurdere kurvens alvorlighetsgrad, mens lungefunksjonstester kan være nødvendig i alvorlige tilfeller. Evaluering av pasientens livskvalitet og oppfatning av egen kropp er også viktig for en helhetlig behandling.
Medisinsk Behandling av Skoliose
Behandling av skoliose varierer avhengig av pasientens alder, alvorlighetsgraden av kurven og kurvens progresjon. Tilnærmingen kan være konservativ eller kirurgisk.
Kirurgisk Behandling
Tidlig debuterende skoliose (kurvatur før 10 år):
Kirurgisk behandling vurderes når en betydelig kurve (Cobb-vinkel ≥ 50°) fortsetter å utvikle seg til tross for konservativ behandling.
Spinal fusjon anbefales ikke for denne aldersgruppen, da det kan hemme videre vekst av ryggraden og lungene⁽¹⁴⁾.
Konservativ Behandling
De fleste med skoliose har milde kurver som ikke krever behandling med korsett eller kirurgi. Barn med milde tilfeller følges opp med regelmessige kontroller for å overvåke
kurvens utvikling i vekstfasen.
Bruk av Korsetter
Korsettbehandling er aktuelt for barn med moderate kurver når ryggraden fortsatt er i vekst:
Formål:
Korsetter kan ikke kurere skoliose eller reversere eksisterende kurver, men de forhindrer vanligvis videre progresjon.
Design og bruk:
Materiale: Plastkorsetter som er formet for å passe kroppen.
Plassering: Dekker områder under armene, rundt brystkassen, korsryggen og hoftene (eksempel: Milwaukee brace).
Brukstid: Vanligvis dag og natt for maksimal effekt, men kan tas av ved behov for sportsaktiviteter.
Behandlingsslutt:
Korsettbruk stoppes når skjelettmodningen er fullført:
Cirka to år etter at jenter har begynt å menstruere.
Når gutter trenger daglig barbering.
Når vekst i høyden har stoppet⁽¹⁵⁾.
Begrensninger av Korsettbehandling
Medfødte skoliosekurver:
Disse kurvene er ofte stive og mindre mottakelige for korrigering med korsett.
Hovedmålet med korsett i disse tilfellene er å hindre utviklingen av sekundære kurver som kan føre til ubalanse.
Brukes fram til skjelettmodningen er fullført⁽¹⁶⁾.
Medisinsk behandling for skoliose varierer fra regelmessig oppfølging ved milde tilfeller til bruk av korsetter ved moderate kurver. Kirurgi vurderes kun ved betydelig kurveprogresjon hos yngre pasienter, men spinal fusjon unngås hos barn under 10 år for å bevare vekst og lungeutvikling. Bruk av korsett er en viktig konservativ tilnærming for å forhindre videre utvikling av kurven, spesielt hos barn som fortsatt vokser.
Kirurgisk Behandling av Skoliose
Kirurgi anbefales ofte ved alvorlig skoliose som fortsetter å utvikle seg over tid, spesielt hvis konservative metoder ikke har gitt ønsket effekt.
Spinal Fusjon
Den vanligste typen skolioseoperasjon er spinal fusjon:
Metode:
To eller flere virvler smeltes sammen for å forhindre uavhengig bevegelse.
Biter av bein eller beinlignende materiale plasseres mellom virvlene.
Stabilisering: Metallstenger, kroker, skruer eller ledninger holder ryggraden i en rett posisjon mens beinet gror sammen.
Fordel: Reduserer kurvaturens alvorlighet og forhindrer videre progresjon.
Voksende Stenger
Hos unge pasienter med raskt progredierende skoliose:
Justering: En stang som kan forlenges i takt med barnets vekst installeres.
Plassering: Festes til topp- og bunnpartiene av kurvaturen.
Vedlikehold: Stangen forlenges vanligvis hver sjette måned.
Komplikasjoner
Kirurgi for skoliose kan innebære:
Blødning.
Infeksjon.
Smerte.
Nerveskader.
Sjeldent: Manglende tilheling av bein, noe som kan kreve ytterligere kirurgi⁽¹⁵⁾.
Fysioterapeutisk Behandling av Skoliose
Fysioterapi er en viktig del av den konservative behandlingen av skoliose, spesielt ved mildere tilfeller.
Konservative Tiltak
Fysiske øvelser: Spesifikke øvelser for å styrke kjernemuskulatur og forbedre mobilitet.
Korsettbruk: Kan bidra til å forebygge progresjon av kurvaturen (f.eks. Milwaukee brace).
Manipulasjon og elektrisk stimulering: Reduserer muskelspenninger og støtter rehabilitering.
Såler: For å balansere belastningen i tilfelle asymmetrisk gangmønster⁽¹⁸⁾.
Fysioterapeutens Roller
Informasjon og Veiledning:
Forklar pasientens tilstand på en forståelig måte.
Veiled i riktige øvelser og daglige aktiviteter.
Individuelt Tilpassede Øvelser:
Behandle i tre plan: sagittalt, koronalt og transversalt⁽¹⁶⁾.
Fokus på å forbedre holdning, styrke og funksjon.
Håndtering av Biopsykososiale Faktorer:
Adresser psykiske utfordringer: Søvnløshet, depresjon, angst og stress er vanlige hos ungdom med idiopatisk skoliose og kroniske smerter⁽²¹⁾.
Evidens for Øvelser
Studier viser at fysioterapi kan ha gunstige effekter på pasienter med idiopatisk skoliose, både for å redusere smerte og forbedre livskvalitet⁽²⁰⁾.
Kirurgisk behandling som spinal fusjon er nødvendig ved alvorlig, progressiv skoliose, mens fysioterapi og korsettbehandling er førstevalget for mildere tilfeller. Fysioterapi fokuserer på spesifikke øvelser, helhetlig veiledning og håndtering av biopsykososiale faktorer for å oppnå best mulig funksjon og livskvalitet.
Mål og Behandlingsmetoder i Fysioterapi for Skoliose
Mål for Fysioterapi
Fysioterapi for skoliose fokuserer på å oppnå følgende mål⁽²²²⁰⁾:
Autokorreksjon i 3D: Forbedring av ryggens justering i alle plan.
Koordinasjon og balanse: Forbedring av kroppens stabilitet.
Ergonomiske korreksjoner: Optimalisering av daglige bevegelser og stillinger.
Muskulær utholdenhet og styrke: Styrking av svekkede muskler.
Nevromotorisk kontroll: Bedring av ryggsøylens funksjonelle kontroll.
Økt bevegelighet (ROM): Forbedring av fleksibilitet og bevegelsesutslag.
Respirasjonskapasitet: Økt lungefunksjon gjennom spesifikke pusteøvelser.
Stabilisering og sideforskyvning: Forbedret postural kontroll.
Schroth-metoden
En ikke-kirurgisk tilnærming som bruker spesialtilpassede øvelser for å gjenopprette ryggens naturlige posisjon⁽¹⁶²³⁾. Målet er å:
De-rotasjon, forlengelse og stabilisering av ryggraden i tre dimensjoner.
Symmetrisk muskelbalanse: Lære å korte inn musklene på den konvekse siden og forlenge musklene på den konkave siden.
Korrigering gjennom pust: Rette pusting inn i den konkave siden av kroppen.
Visuell tilbakemelding: Bruke speil for å overvåke og korrigere posisjonen.
Schroth-øvelser krever fokus og konsistens, med fokus på å forbedre muskelstyrke, pusteteknikk og kroppsbevissthet.
SEAS (Scientific Exercises Approach to Scoliosis)
Tilnærming: Aktiv selvkorreksjon (ASC) kombinert med stabiliserende øvelser for å:
Forbedre nevromotorisk kontroll.
Integrere posturale forbedringer i daglige aktiviteter.
Foreldreinvolvering: Bruk av kognitiv atferdsmessig støtte for å øke barnets etterlevelse⁽²⁰²⁶²⁷⁾.
Effekt: Reduserer progresjon av skoliose og deformiteter sammenlignet med vanlig behandling.
Andre Effektive Øvelser
Klapp-øvelser: Fokus på strekking og styrking av ryggmuskulaturen for å rette ryggraden⁽²⁸⁾.
Pusteøvelser:
Kombineres med aktiv thorakal mobilisering for å motvirke stivhet i brystkassen.
Forbedrer lungekapasitet, reduserer luftveismotstand og motvirker dyspné⁽¹⁹²²⁾.
Respiratorisk Rehabilitering
Respirasjonsrehabilitering er viktig, spesielt ved alvorlig skoliose som påvirker lungefunksjonen. Tiltak inkluderer:
Respirasjonsutdanning: Trening i abdominal og diafragmatisk ventilasjon.
Postural drenering og vibrasjon: For å fjerne slim og redusere luftveismotstand.
Avspenningsteknikker: For bedre kontroll over pusten og redusere dyspné.
En studie viste at respiratorisk rehabilitering hadde en positiv effekt på lungefunksjonen hos barn med skoliose⁽²²⁾.
Målet med fysioterapi for skoliose er å rette, stabilisere og forbedre funksjonen i ryggraden, samtidig som man adresserer respirasjonskapasitet og psykologiske faktorer. Metoder som
Schroth-metoden, SEAS og pusteøvelser har vist seg å være effektive for å redusere progresjon og forbedre livskvalitet. Konsistens i behandling og pasientens aktive deltakelse er nøkkelen til suksess.
Behandling av Ikke-Strukturell Skoliose
Behandlingen av ikke-strukturell skoliose fokuserer på å forbedre holdning, styrke, fleksibilitet og spinal mobilitet gjennom spesifikke øvelser og tilpassede intervensjoner. Pilates er en populær metode, og den er strukturert i tre faser: oppvarming, spesifikke øvelser og avslapning.
Pilates Intervensjon
Forberedelse (Oppvarming + Tøyning)
Oppvarming:
8 minutters gange på tredemølle eller elliptisk maskin for å øke sirkulasjonen.
Tøyningsøvelser:
Fremoverstrekking av rygg: Pasienten sitter med rett rygg og beina strakt ut foran seg, og bøyer overkroppen fremover.
Mål: Strekke ut bakre muskelkjede og mobilisere ryggsøylen.
Øvre rulling: Liggende på rygg med armene langs kroppen, løft begge beina til tærne berører gulvet, og rull deretter ryggen langsomt nedover.
Mål: Strekke bakre kjede, mobilisere ryggraden, og styrke magemusklene.
Barnets posisjon: Firepunktsstilling hvor pasienten strekker ryggraden og armene fremover, presser hendene mot gulvet, og senker deretter ryggen.
Mål: Strekke thorakale paravertebrale muskler, lumbalregionen og setemuskulaturen.
Fremover benstrekk: Firepunktsstilling hvor pasienten løfter høyre arm og ben samtidig, mens ryggraden forblir i en rett linje. Gjenta med motsatt arm og ben.
Mål: Strekke konkave siden av ryggraden.
Spesifikke Øvelser
Bruk av treningsutstyr som Swiss balls og FlexBall Quarks:
Hoftebevegelser på stor ball (65 cm diameter):
Mål: Styrke setemuskulaturen og forbedre balanse.
Inverterte magemuskler med ball (55 cm diameter):
Mål: Styrke nedre mageregion og ischiotibiale muskler.
Oppreising til sittende posisjon:
Mål: Styrke m. rectus abdominis.
Lateral ryggbevegelse på stepstol med fjærmotstand (0,1410 kg):
Mål: Strekke laterale muskelkjeder i henhold til konkavitetens retning.
Fleksibilitetsøvelser på stepstol med fjærmotstand:
Mål: Mobilisere ryggraden og strekke thorakale og lumbale muskler.
Avslapning
Metabolsk restitusjon og muskelavslapping:
Består av tre bevegelser, hver gjentas tre ganger i fem minutter.
Øvelsene utføres raskt for å fremme avslapning av de brukte musklene.
Behandlingen av ikke-strukturell skoliose med Pilates fokuserer på å styrke muskulaturen, forbedre balansen og fleksibiliteten, og mobilisere ryggraden. Øvelser tilpasses pasientens spesifikke behov og asymmetrier, og korrekt pusteteknikk er integrert for bedre effekt. Kombinasjonen av oppvarming, spesifikke øvelser og avslapning gjør denne metoden helhetlig og effektiv for å redusere kurvaturens progresjon og forbedre funksjon.
Klinisk Konklusjon
Det er avgjørende å stille en presis diagnose av typen skoliose og dens underliggende årsak for å kunne tilpasse behandlingen.
Behandlingsprinsipper
Behandlingsvalg må tilpasses pasientens individuelle behov, preferanser og type skoliose.
Det er viktig å huske at ikke alle pasienter med skoliose opplever betydelig deformasjon eller funksjonsnedsettelse.
Hver pasient fortjener personlig oppmerksomhet for å sikre riktig behandlingsstrategi.
Psykososiale Aspekter
Utfordringer for ungdom: Å leve med skoliose kan være vanskelig for en ung person som allerede står overfor fysiske, emosjonelle og sosiale utfordringer i denne livsfasen. Diagnosen kan føre til følelser som sinne, usikkerhet og frykt.
Støttende nettverk: En sterk og støttende vennegruppe kan bidra positivt til aksept av skoliose, korsettbruk eller kirurgisk behandling.
Oppfordre barn og ungdom til å snakke åpent med venner og be om støtte.
Hver pasient med skoliose har unike behov, og behandlingen bør være helhetlig, med fokus på både medisinske og psykosociale aspekter. En støttende sosial kontekst og individuell oppfølging er nøkkelen til å hjelpe pasienter å takle utfordringene forbundet med skoliose og tilhørende behandling.
Kilder:
ANNS Scoliosis Available from:https://www.aans.org/Patients/Neurosurgical-Conditions-and-Treatments/Scoliosis Last accessed 18.4.2020
Anwer S, Alghadir A, Shaphe A, Anwar D. Effects of exercise on spinal deformities and quality of life in patients with adolescent idiopathic scoliosis. BioMed research international. 2015;2015.
Hacquebord JH, Leopold SS. In brief: The Risser classification: a classic tool for the clinician treating adolescent idiopathic scoliosis. Clin Orthop Relat Res. 2012;470(8):2335–2338.
Alison Middleditch et al., Functional Anatomy of the Spine 2005 2-6p.
Konieczny MR, Senyurt H, Krauspe R. Epidemiology of adolescent idiopathic scoliosis. J Child Orthop. 2012;7(1):3–9.
Pehresson et al.(1992)
Johari J, Sharifudin MA, Ab Rahman A, Omar AS, Abdullah AT, Nor S, Lam WC, Yusof MI. Relationship between pulmonary function and degree of spinal deformity, location of apical vertebrae and age among adolescent idiopathic scoliosis patients. Singapore medical journal. 2016 Jan;57(1):33.
Balestroni G, Bertolotti G. EuroQol-5D (EQ-5D): an instrument for measuring quality of life. Monaldi Archives for Chest Disease. 2015 Dec 1;78(3).
Pineda S, Bago J, Gilperez C, Climent JM. Validity of the Walter Reed Visual Assessment Scale to measure subjective perception of spine deformity in patients with idiopathic scoliosis. Scoliosis. 2006 Dec;1(1):18.
Carreon LY, Sanders JO, Polly DW, Sucato DJ, Parent S, Roy-Beaudry M, Hopkins J, McClung A, Bratcher KR, Diamond BE, Spinal Deformity Study Group. Spinal appearance questionnaire: factor analysis, scoring, reliability, and validity testing. Spine. 2011 Aug 15;36(18):E1240-4.
Bago J, Sanchez-Raya J, Perez-Grueso FJ, Climent JM. The Trunk Appearance Perception Scale (TAPS): a new tool to evaluate subjective impression of trunk deformity in patients with idiopathic scoliosis. Scoliosis. 2010 Dec;5(1):6.
Juan Bago´ et al., Outcome instruments to assess scoliosis surgery, Eur Spine J (2013) 22 (Suppl 2):S195–S202.
Patias P, Grivas TB, Kaspiris A, Aggouris C, Drakoutos E. A review of the trunk surface metrics used as Scoliosis and other deformities evaluation indices. Scoliosis. 2010 Dec;5(1):12.
Helenius IJ. Treatment strategies for early-onset scoliosis. EFORT open reviews. 2018 May;3(5):287-93.
Mayo Clinic Scoliosis Available from:https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/scoliosis/diagnosis-treatment/drc-20350721 (last accessed 18.4.2020)
Kaspiris A, Grivas TB, Weiss HR, Turnbull D. Surgical and conservative treatment of patients with congenital scoliosis: α search for long-term results. Scoliosis. 2011 Dec;6(1):12.
Jonathan A. et al., A comprehensive review of thoracic deformity parameters in scoliosis, Eur Spine J (2014) 23:2594–2602.
Fusco C, Zaina F, Atanasio S, Romano M, Negrini A, Negrini S. Physical exercises in the treatment of adolescent idiopathic scoliosis: an updated systematic review. Physiotherapy theory and practice. 2011 Jan 1;27(1):80-114.
Maruyama T, Grivas TB, Kaspiris A. Effectiveness and outcomes of brace treatment: a systematic review. Physiotherapy theory and practice. 2011 Jan 1;27(1):26-42.
Negrini S, Zaina F, Romano M, Negrini A, Parzini S. Specific exercises reduce brace prescription in adolescent idiopathic scoliosis: a prospective controlled cohort study with worst-case analysis. Journal of rehabilitation medicine. 2008 Jun 5;40(6):451-5.
Wong AY, Samartzis D, Cheung PW, Cheung JP. How Common Is Back Pain and What Biopsychosocial Factors Are Associated With Back Pain in Patients With Adolescent Idiopathic Scoliosis?. Clinical Orthopaedics and Related Research®. 2019 Apr 1;477(4):676-86.
Negrini S, Donzelli S, Aulisa AG, Czaprowski D, Schreiber S, de Mauroy JC, Diers H, Grivas TB, Knott P, Kotwicki T, Lebel A. 2016 SOSORT guidelines: orthopaedic and rehabilitation treatment of idiopathic scoliosis during growth. Scoliosis and spinal disorders. 2018 Dec;13(1):3.
John Hopkins Schroth Method for Scoliosis. Available from:https://www.hopkinsmedicine.org/health/conditions-and-diseases/scoliosis/schroth-method-for-scoliosis (last accessed 18.4.2020)
Schreiber S, Parent EC, Moez EK, Hedden DM, Hill DL, Moreau M, Lou E, Watkins EM, Southon SC. Schroth physiotherapeutic scoliosis-specific exercises added to the standard of care lead to better Cobb angle outcomes in adolescents with idiopathic scoliosis–an assessor and statistician blinded randomized controlled trial. PloS one. 2016 Dec 29;11(12):e0168746.
Scoliosis Systems LLP Powered by Scoli-Fit. Scoli-Fit Exercises for Scoliosis. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=JUXcQvzx2H0 [last accessed 31/10/2021]
Negrini S, Negrini A, Romano M, Verzini N, Negrini A, Parzini S. A controlled prospective study on the efficacy of SEAS. 02 exercises in preventing progression and bracing in mild idiopathic scoliosis. Studies in health technology and informatics. 2006;123:523.
Negrini A, Parzini S, Negrini MG, Romano M, Atanasio S, Zaina F, Negrini S. Adult scoliosis can be reduced through specific SEAS exercises: a case report. Scoliosis. 2008 Dec;3(1):20.
Orthopedics: A History and Iconography- Leonard Peltier
