En ruptur av den lange bicepssenen, også kalt "long head biceps tendon rupture", er en relativt vanlig skulderskade som primært rammer personer i alderen 40–60 år, særlig de med tidligere skulderproblematikk. Senen har sitt utspring på tuberculum supraglenoidale på scapula og går intraartikulært over caput humeri, før den løper videre i sulcus intertubercularis og fester på tuberositas radii i underarmen. I tillegg til sin rolle i albuefleksjon og underarmssupinasjon, fungerer senen som en dynamisk stabilisator av glenohumeralleddet og bidrar til å deprimere caput humeri under bevegelse.
Rupturen skjer oftest ved senens feste i labrum eller ved selve benfestet i skulderen. Skademekanismen kan være akutt, som ved fall på utstrakt arm eller ved løft av tunge gjenstander, men oftere utvikler den seg gradvis gjennom degenerative forandringer forårsaket av overbelastning, dårlig sirkulasjon eller aldersrelatert senesvekkelse. Det foreligger ofte samsykdom, og opptil 93 % av tilfellene er assosiert med rotatorcuffrupturer².
Klinisk fremtoning og symptomer
Et karakteristisk klinisk funn er det såkalte Skippern-utseendet, der bicepsmuskelen trekkes distalt og buler ut som følge av senens avløsning. Mange pasienter oppgir en tydelig, skarp smerte i fremre skulder, gjerne ledsaget av et hørbart “pop” eller en plutselig klikkfølelse. Smertebildet forverres ofte ved løfting over hodehøyde og kan være verst om natten. Andre vanlige symptomer inkluderer:
Hevelse og ømhet over sulcus bicipitalis
Svekket kraft ved albuefleksjon og underarmssupinasjon
Økt trøtthet i armen ved repetitiv belastning
Samtidig impingement, tendinopati eller subakromial bursitt⁶
Risikofaktorer inkluderer alder, røyking, bruk av kortikosteroider, overvekt, og repetitive løft. Sjeldnere årsaker er bruk av fluorokinoloner, systemiske sykdommer som lupus eller diabetes, og nyresykdom.
Diagnostiske prosedyrer
Diagnosen stilles i hovedsak klinisk basert på anamnese og undersøkelse. Følgende vurderinger benyttes:
Inspeksjon: Tydelig Skippern-deformitet med synlig bicepsbuk i midtre overarm ved kontraksjon.
Palpasjon: Smerte og mulig defekt i senens normale bane i sulcus bicipitalis.
Muskelstyrke: Redusert kraft i fleksjon og supinasjon, spesielt ved motstand.
Bevegelsesutslag: Vanligvis intakt, men mulig redusert pga. smerte eller samsykdom.
Spesialtester:
Yergason’s test – smerte i sulcus bicipitalis ved motstandsbelagt supinasjon
Speed’s test – smerte ved elevasjon med albue strukket og håndflate opp
Lift-off, belly-press og bear hug testene vurderer samtidig rotatorcuffaffeksjon²
Ved usikkerhet benyttes bildediagnostikk. MR gir best fremstilling av senens tilstand og eventuell samtidig patologi. Ultralyd er et rimeligere alternativ og kan avdekke ruptur eller tendinitt.
Utfalls- og funksjonsmål
For å vurdere pasientens funksjonsnivå og evaluere effekt av behandling benyttes følgende måleinstrumenter:
DASH / Quick-DASH
Constant-Murley Score
Konservativ behandling
Behandling uten kirurgi er ofte tilstrekkelig hos mange pasienter, særlig eldre og de uten høye krav til styrke og prestasjon. Målene med konservativ behandling er å lindre smerte, opprettholde bevegelighet, styrke omkringliggende muskulatur og muliggjøre retur til funksjonelle aktiviteter. Et fysioterapibasert rehabiliteringsprogram består typisk av tre faser:
Innledende fase (0–2 uker)
Bruk av fatle ved behov for komfort
Elastisk bandasje over overarmen for støtte
TENS for smertelindring
Passive bevegelser for å bevare leddutslag (spesielt skulder utadrotasjon)
Skapulastabiliserende øvelser og rytmisk stabilisering
Lett manuell behandling og modalities ved behov
Progresjonsfase (2–6 uker)
Gradvis økning av aktiv bevegelse
Innføring av isometriske og eksentriske styrkeøvelser
Fortsatt fokus på scapulakontroll og god bevegelseskvalitet
Videregående fase (etter 6 uker)
Konsentrisk styrketrening med gradvis økt belastning (maks 5 % økning per uke)
Progresjon av tidligere øvelser med vekt på teknikk
Gradvis overgang til funksjonelle og idrettsspesifikke aktiviteter
Programmet må tilpasses individuelt og justeres ved økt smerte eller redusert fremgang.
Kriterier for retur til aktivitet inkluderer:
Fullt, smertefritt bevegelsesutslag i skulder og albue
Normalisert scapulær kontroll
Tilstrekkelig styrke i forhold til arbeid eller fritidsaktiviteter
Fravær av smerte ved motstandsøvelser¹²
Konservativ behandling er ofte tilstrekkelig og gir tilfredsstillende funksjon hos mange, spesielt hvis samsykdommer håndteres parallelt.
Kirurgisk behandling ved ruptur av lange bicepssene
Selv om majoriteten av rupturer i den lange bicepssenen kan behandles konservativt med gode resultater, finnes det enkelte pasientgrupper hvor kirurgisk intervensjon er å foretrekke⁷. Kirurgi vurderes særlig hos yngre og aktive pasienter som har et betydelig funksjonsbehov i supinasjon og albuefleksjon, samt hos pasienter som opplever betydelige kramper eller kosmetisk plagsom Popeye-deformitet.
Indikasjoner for kirurgi:
Yngre pasienter med høy fysisk belastning i arbeid eller idrett.
Tilstedeværelse av uttalt Popeye-deformitet som oppleves kosmetisk belastende.
Repetitive, smertefulle kramper i biceps som hemmer daglige aktiviteter.
Pasienter med høy krav til supinasjonskraft i arbeid eller fritid.
Kirurgiske metoder: tenotomi og tenodese
To kirurgiske tilnærminger benyttes hovedsakelig ved håndtering av lang bicepsseneruptur: tenotomi og tenodese.
Tenotomi innebærer å kutte senen fra dens intraartikulære feste ved labrum og la den gli fritt og reabsorberes distalt. Denne metoden er enkel, kort i varighet og kan gi symptomlindring, men gir nesten alltid en Popeye-deformitet og noe tap av kraft.
Tenodese er et mer omfattende inngrep hvor senen både kuttes (tenotomi) og deretter festes på nytt mer distalt i sulcus intertubercularis eller subpektoralt, med sikte på å bevare muskulær funksjon og unngå kosmetiske deformiteter. Flere teknikker for tenodese er beskrevet i litteraturen:
Keyhole-teknikk
Forankringsfeste (anchor fixation)
Interferensskrue
Gilcreest-teknikk – senen sys fast i bicipital aponeurose for indirekte stabilisering¹³
Tidsvindu og prognose:
Best kirurgisk resultat oppnås dersom tenodese gjennomføres innen 3–4 uker etter ruptur, før senen trekker seg for langt tilbake og fibrose utvikles⁷. Uavhengig av teknikk, krever inngrepet et strukturert rehabiliteringsforløp for å sikre god funksjon og minimere risiko for komplikasjoner.
Åpen subpektoral tenodese:
Ved denne metoden legges et større snitt i aksilleregionen for å sikre god eksponering av senen. Dette gir kirurgen bedre oversikt og kontroll, men medfører samtidig økt risiko for komplikasjoner som infeksjon og nerveskade, samt lengre postoperativ rekonvalesens⁷.
Postoperativ fysioterapi
Fysioterapeutisk oppfølging er avgjørende for å gjenvinne normal skulderfunksjon og minimere risiko for adheranser, stivhet og muskelatrofi. Rehabiliteringen organiseres i tre faser, men tilpasses nøye etter individuell progresjon, pasientens respons, og intervensjonstype (tenotomi vs. tenodese).
Fase 1 (dag 1–14):Fokus: Smertelindring og bevegelsesbevaring
Fatle benyttes ved behov for komfort
Elastisk bandasje over overarmen for støtte
TENS for smertereduksjon
Manuell behandling og modaliteter ved behov
Passive øvelser, inkludert utadrotasjon med støtte fra skumrull
Tidlig fokus på scapulær retraksjon og rytmisk stabilisering
Kriterier for progresjon til fase 2:
Passiv bevegelse ≥ 80 % av den friske skulderen
Evne til å gjennomføre 1 minutt med rytmisk stabilisering i 90° fleksjon uten økt smerte
Fase 2 (uke 2–6 for tenotomi, uke 2–12 for tenodese):Fokus: Aktiv bevegelighet og initial styrke
Progresjon fra passive til aktive øvelser, først i ryggleie, deretter i sittende
Unngå kompensasjon fra øvre trapezius
Innføring av lett eksentrisk styrketrening
Progresjon i rytmisk stabilisering
Kriterier for progresjon til fase 3:
Aktiv skulderfleksjon ≥ 80 % av frisk side
Sideleie utadrotasjon ≥ 80 %
Ingen forverring av smerte eller hevelse
Fase 3 (fra uke 3 for tenotomi, uke 7 for tenodese):Fokus: Styrke, utholdenhet og motorisk kontroll
Innføring av styrketrening av biceps (fleksjon og supinasjon)
Proprioseptiv og nevromuskulær trening
Fokus på rotatorcuff og scapulastabiliserende muskulatur
Kriterier for retur til idrett/aktivitet:
1 minutt rød strikk mot utadrotasjon i 30° abduksjon
1 minutt stående rytmisk stabilisering i 90° fleksjon
Full ROM og styrke uten smerte
Retur til aktivitet:
Tenotomi: 4–6 uker
Tenodese: 8–12 uker
Returen skjer gradvis, og inkluderer plyometriske øvelser og idrettsspesifikke bevegelser etter oppnådd stabilitet, ROM og funksjon.
Oppsummering
Kirurgisk behandling av ruptur i lange bicepssene er mest aktuelt for yngre pasienter med høy belastning, funksjonelle krav eller kosmetisk plage. Tenodese har som mål å bevare styrke og forhindre Popeye-deformitet, men fordrer strukturert og individuelt tilpasset rehabilitering. Ved korrekt pasientseleksjon og godt oppfølgingstilbud kan kirurgi gi svært gode resultater, både funksjonelt og estetisk.
Kilder:
Hsu D, Anand P, Chang KV. Biceps tendon rupture. StatPearls [Internet]. 2020 Apr 20.:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK513235/?report=printable
Lalehzarian SP, Agarwalla A, Liu JN, Management of proximal biceps tendon pathology, World J Orthop. 2022 Jan 18;13(1):36-57.
Shunke M, Schulte E, Schumacher U. Anatomische atlas Prometheus: Algemene anatomie en bewegingsapparaat. Bohn Stafleu Van Loghum: Nederland, 2005.
Elser F, Braun S, Dewing CB, Giphart JE, Millett PJ. Anatomy, function, injuries, and treatment of the long head of the biceps brachii tendon. Arthroscopy: The Journal of Arthroscopic & Related Surgery 2011;27(4):581-92.
Warner JJ, McMahon PJ. The role of the long head of the biceps brachii in superior stability of the glenohumeral joint. JBJS 1995;77(3):366-72.
Medscape. Biceps rupture. : https://emedicine.medscape.com/article/327119-overview
Elghoul N, Benchakroun M, Ali ZI, Bouabid S. Surgical treatment of traumatic isolated rupture of the long head of the biceps - A case report, Journal of Orthopaedic Reports. 2023 Sep 1;2(3):100177.
Chen CH, Chen CH, Chang CH, Su CI, Wang KC, Wang IC, Liu HT, Yu CM, Hsu KY. Classification and analysis of pathology of the long head of the biceps tendon in complete rotator cuff tears. Chang Gung Med J 2012;35(3):263-70.
Giant Popeye Muscles Biceps Tendon Ruptures - Everything You Need To Know - Dr. Nabil Ebraheim. : https://www.youtube.com/watch?v=h_DhU9H2uBw&t=5s
Zanetti M, Weishaupt D, Gerber C, Hodler J. Tendinopathy and rupture of the tendon of the long head of the biceps brachii muscle: evaluation with MR arthrography. American journal of roentgenology 1998;170(6):1557-61.
Krupp RJ, Kevern MA, Gaines MD, Kotara S, Singleton SB. Long head of the biceps tendon pain: differential diagnosis and treatment. Journal of orthopaedic & sports physical therapy 2009;39(2):55-70.
Helton MS. Conservative treatment of a proximal full-thickness biceps brachii muscle tear in a special operations soldier. Physical Therapy. 2014 Apr 1;94(4):571-7.
Gumina S, Carbone S, Perugia D, Perugia L, Postacchini F. Rupture of the long head biceps tendon treated with tenodesis to the coracoid process. Results at more than 30 years. International orthopaedics 2011;35(5):713-6.
