Retrocalcaneal bursitt

Sammendrag

Retrocalcaneal bursitt er den vanligste formen for hælbursitt og innebærer betennelse i bursaen som ligger mellom calcaneus (hælbeinet) og den fremre flaten av akillessenen. Rundt akillessenens festepunkt på calcaneus finnes to bursae, og betennelse i en eller begge disse kan føre til smerter i området bak hælen og ankelen. Denne tilstanden kan lett forveksles med akillestendinopati, og differensiering mellom de to er avgjørende for riktig behandling. Bursitt kan oppstå som et resultat av overbelastning, dårlig tilpassede sko eller mekaniske skader som påvirker akillessenen og bursaen.

1. 
   

Retrocalcaneal bursitt er den vanligste formen for hælbursitt og innebærer betennelse i bursaen som ligger mellom calcaneus (hælbeinet) og den fremre flaten av akillessenen¹. Rundt akillessenens festepunkt på calcaneus finnes to bursae, og betennelse i en eller begge disse kan føre til smerter i området bak hælen og ankelen² ³ ⁴ ⁵.

Anatomisk plassering av bursae:

1. Retrocalcaneal (subtendinøs) bursa:

   • Ligger foran eller dypt for akillessenen, mellom akillessenen og calcaneus².

   • Denne bursaen er ofte involvert i retrocalcaneal bursitt.

     
     

2. Subkutan calcaneal bursa (akillesbursa):

   • Ligger bak eller overfladisk for akillessenen, mellom huden og den bakre delen av den distale akillessenen.

   • Kan også være involvert og bidra til smerte og ubehag.

Kliniske forhold:

• Retrocalcaneal bursitt omtales også som akillessene-bursitt.

• Denne tilstanden kan lett forveksles med akillestendinopati eller oppstå samtidig med denne. Differensiering mellom de to er avgjørende for riktig behandling.

Klinisk anatomi og patogenese ved retrocalcaneal bursitt

Bursaens funksjon og struktur:En bursa er en liten, væskefylt struktur som fungerer som en støtdemper og reduserer friksjon mellom nærliggende vev, som sener og bein. Den er fylt med et tynt lag synovialvæske som tillater nærliggende strukturer å bevege seg med minimal friksjon, selv under belastning.

Anatomisk plassering av retrocalcaneal bursa:

• Retrocalcaneal bursa er plassert over den posteriore-superiore prominensen av calcaneus, rett under akillessenen og dens laterale utvidelser.

• Bursaen er en del av en struktur kjent som "enthesis-organet", som inkluderer:

  • Akillessenens innsetting.

  • Fibrobruskveggene i retrocalcaneal bursa som strekker seg inn i senen.

  • Nærliggende calcaneus.

Nøkkelkonsept: "Enthesis-organet":Ved retrocalcaneal bursa er senefestet, bursaen og beinet svært tett forbundet.

• En fremtredende calcaneus kan føre til økt mekanisk irritasjon av både bursaen og akillessenen.

• Dette området er spesielt utsatt for betennelse og skade på grunn av den mekaniske belastningen som oppstår under bevegelser som dorsalfleksjon av ankelen, som øker spenningen på senefestet.

Patogenese:

• Gjentatt mekanisk irritasjon eller overbelastning på retrocalcaneal bursa, enten fra eksterne faktorer (som dårlig tilpasset fottøy) eller interne faktorer (som beinskjevheter), kan utløse betennelse.

• Den nærliggende senen og beinet kan også bli påvirket på grunn av deres anatomiske og funksjonelle tilknytning.

Epidemiologi og årsaker til retrocalcaneal bursitt

Epidemiologi:

Retrocalcaneal bursitt er en vanlig tilstand som påvirker både idrettsutøvere og den generelle befolkningen.

• I idrettsutøvere: Tilstanden oppstår ofte som følge av repetitive belastninger knyttet til sportsaktiviteter.

• I den generelle befolkningen: Personer som har brukt høyhælte sko over lengre tid, kan oppleve økt strekking og irritasjon av akillessenen og bursaene når de bytter til flate sko.

Årsaker:

Retrocalcaneal bursitt kan oppstå enten akutt eller gradvis:

1. Traumatisk opprinnelse:

   • Fall eller sportsskader som fører til støtskader på bursaen.

2. Gradvis utvikling:

   • Gjentatte traumer til bursaen fra aktiviteter som løping eller overbelastning.

Bidragende faktorer:

1. Overtrening hos idrettsutøvere:

   • Hyppig og intens trening kan forårsake overbelastning og betennelse i bursaen.

2. Fottøy:

   • Stramme eller dårlig tilpassede sko kan føre til økt trykk på den bakre hælen og irritere bursaen.

3. Haglunds deformitet:

   • En fremtredende posterosuperior del av calcaneus kan føre til bursal impingement mellom akillessenen og calcaneus, spesielt under dorsalfleksjon av ankelen.

4. Leddakse-endringer:

   • Anatomiske variasjoner som endrer belastningsmønsteret i foten kan øke risikoen for betennelse.

5. Inflammatoriske tilstander:

   • Retrocalcaneal bursitt kan være assosiert med systemiske tilstander som:

     • Gikt.

     • Revmatoid artritt.

     • Seronegative spondyloartropatier.

Haglunds sykdom og impingement:

• Hos pasienter med Haglunds deformitet skjer impingement av bursaen og akillessenen under dorsalfleksjon av ankelen.

• Denne anatomiske abnormaliteten øker risikoen for irritasjon og kronisk betennelse i området.

Tegn og symptomer på retrocalcaneal bursitt

Retrocalcaneal bursitt gir karakteristiske symptomer som ofte relaterer seg til belastning og irritasjon av bursaen og omkringliggende strukturer. Typiske tegn og symptomer inkluderer:

• Smerte:

  • Lokalisert til baksiden av hælen, spesielt ved aktiviteter som løping i oppoverbakke.

  • Smerten forverres ofte ved aktiviteter som innebærer å reise seg på tærne eller stå på tåspissene.

• Ømhet:

  • Palpasjonsømhet på baksiden av hælen, spesielt over området der bursaen er lokalisert.

• Hevelse:

  • Synlig hevelse på baksiden av hælen, som ofte er assosiert med betennelse.

• Økt smerte:

  • Aktiviteter som belaster leggmuskulaturen, som hopping eller sprint, kan forverre smertene.

Differensialdiagnoser:

Flere tilstander kan ha lignende symptomer og bør vurderes ved diagnostisering:

1. Posterior ankelimpingement:

   • Betennelse eller klemming av vev mellom tibia og talus bak i ankelen, ofte forbundet med dorsalfleksjon.

2. Haglunds deformitet:

   • En beinprominens på den posterosuperiore calcaneus som kan forårsake irritasjon av bursaen og akillessenen.

3. Akillestendinitt:

   • Betennelse i akillessenen som gir smerte og stivhet, spesielt etter hvile.

4. Delvis ruptur av akillessenen:

   • Kan gi smerte, hevelse og nedsatt funksjon i akillessenen, ofte ledsaget av en følelse av svakhet.

5. Plantar fasciitt:

   • Betennelse i plantar fascia som forårsaker smerte under hælen, typisk ved første trinn om morgenen

Klinisk vurdering av retrocalcaneal bursitt

Klinisk undersøkelse:

En grundig klinisk vurdering er avgjørende for diagnostisering av retrocalcaneal bursitt. Følgende trinn er viktige:

• Anamnese:

  • Nøye gjennomgang av pasientens sykehistorie for å identifisere utløsende faktorer som trening, fottøy eller tidligere skader.

• Inspeksjon:

  • Vurdering av området for beinete prominenser, lokal hevelse og eventuelle synlige misdannelser som Haglunds deformitet.

• Palpasjon:

  • Identifisering av maksimal ømhet og vurdering av området rundt bursa, akillessenen og calcaneus.

Andre vurderinger:

• Biomekaniske abnormaliteter, leddstivhet og stramhet i proksimalt bløtvev kan forverre anatomiske predisposisjoner for retrocalcaneal bursitt og bør korrigeres når de er til stede⁷.

  
  

Radiologiske undersøkelser:

1. Røntgenbilder:

   • Kan avsløre Haglunds deformitet som en fremtredende posterosuperior del av calcaneus.

   • Begrensninger:

     • Vektbærende laterale røntgenbilder viser ofte normalt retrocalcanealt rom, selv hos pasienter med bursitt.

     • Kan støtte diagnosen ved å påvise fravær av den normale radiolusensen i Kagers fettpute (kjent som retrocalcaneal recess eller bursal wedge). Dette kan oppstå med eller uten erosjon av calcaneus⁸ ⁹.

2. Magnetisk resonanstomografi (MRI):

   • Kan vise betennelse i bursaen og bidra til å skille mellom betennelse i:

     • Subkutan bursa.

     • Subtendinøs bursa.

     • Selve akillessenen.

   • Begrensninger:

     • Gir ofte lite mer informasjon enn det som finnes ved en grundig fysisk undersøkelse.

3. Ultralyd:

   • Potensielt nyttig for diagnostisering av patologier i akillessenen.

   • Kan gi sanntidsbilder for vurdering av bursa og omkringliggende strukturer¹⁰.

Kilder

1. Fauci, Anthony (2010). Harrison's Rheumatology, Second Edition. McGraw-Hill Professional Publishing; Digital Edition. p. 271

2. Brinker MR, Miller MD. The adult foot. Fundamentals of Orthopaedics. Philadelphia, Pa: WB Saunders Co; 1999:342-63.

3. McGee DJ. Lower leg, ankle, and foot. Orthopedic Physical Assessment. 2nd ed. Philadelphia, Pa: WB Saunders Co; 1992:448-515.

4. Snider RK, ed. Foot and ankle. Essentials of Musculoskeletal Care. 2nd ed. Rosemont, Ill: American Academy of Orthopedic Surgeons; 1997:366-489.

5. Young JL, Olsen NK, Press JM. Musculoskeletal disorders of the lower limbs. In: Braddom RL, ed. Physical Medicine and Rehabilitation. Philadelphia, Pa: WB Saunders Co; 1996:783-812.

6. Lyman J, Weinhold PS, Almekinders LC. Strain behaviour of the distal Achilles tendon: Implications for insertional Achilles tendinopathy. Am J Sports Med 2004; 32(2):457-61.

7. Brukner P, Khan Karim. Clinical Sports Medicine. Ch.32. 3rd edition.

8. van Sterkenburg MN, Muller B, Maas M, Sierevelt IN, van Dijk CN. Appearance of the weight-bearing lateral radiograph in retrocalcaneal bursitis. Acta Orthop. Jun 2010;81(3):387-90. [Medline].

9. Ly JQ, Bui-Mansfield LT. Anatomy of and abnormalities associated with Kager's fat Pad. AJR Am J Roentgenol. Jan 2004;182(1):147-54.

10. Blankstein A, Cohen I, Diamant L, et al. Achilles tendon pain and related pathologies: diagnosis by ultrasonography. Isr Med Assoc J. Aug 2001;3(8):575-8.

11. Cook JL, Khan KM, Purdam C. Achilles tendinopathy. Manual Therapy 2002;7(3):121-130.