Pes anserinus bursitt er en vanlig årsak til smerter på innsiden av kneet¹. Tilstanden skyldes inflammasjon i bursaen som ligger under den felles senefestet for sartorius, gracilis og semitendinosus, og omtales også som den tibiale intertendinøse bursa². Bursaen befinner seg på den proksimale mediale delen av tibia, cirka 5 cm distalt for den mediale leddlinjen, og ligger dypt for pes anserinus-senene³,⁴,⁵.
Klinisk anatomi
Pes anserinus, ofte omtalt som «gåsefot», betegner det felles senefestet for de tre musklene sartorius, gracilis og semitendinosus på den mediale siden av tibia. Disse musklene ligger superficielt for det mediale kollaterale ligamentet (MCL) i kneet⁷. Sartorius og gracilis er adduktorer i hoften, mens semitendinosus tilhører hamstringsgruppen og har en viktig funksjon som fleksor i kneleddet. Samlet bidrar de tre musklene til fleksjon og innadrotasjon i kneet⁸.
Bursaen under pes anserinus fungerer som et væskefylt friksjonsreduserende kammer, og virker som en pute mellom ben, sener og muskulatur⁶. Som ved andre bursitter utvikles inflammasjonen som regel gradvis over tid. Pes anserinus-bursitt er én av flere bursitter som kan oppstå i kroppen, i likhet med skulder, hofte og albue.
Epidemiologi og årsaksforhold
Pes anserinus bursitt forekommer ofte som følge av gjentatt bruk av de tilhørende musklene, spesielt i bevegelser som innebærer fleksjon og adduksjon. Dette medfører friksjon og økt trykk på bursaen¹. Stramme hamstrings bidrar ytterligere til belastningen på området, og idretter med laterale bevegelser (som fotball, håndball og tennis) er ofte utløsende¹.
Bursitt kan også oppstå etter direkte traume mot det mediale kneet, der et støt kan føre til økt synovial væskeproduksjon og inflammasjon⁴. I tillegg kan tilstanden ses sekundært til underliggende artrose i kneet¹⁰.
Tilstanden er spesielt utbredt blant overvektige, middelaldrende kvinner med kneartrose¹. Dette forklares blant annet ved kvinners bredere bekken, som gir økt vinkling i kneet (økt Q-vinkel), noe som gir høyere belastning på innsiden av kneet. Genu valgum (kalvbeinthet) og plattfothet er også predisponerende faktorer som øker mediale belastninger og dermed risikoen for bursitt¹,¹¹.
Det er viktig å forstå at en inflammet bursa sjelden er en primærpatologi, men snarere en konsekvens av biomekaniske eller funksjonelle forstyrrelser.
Klinisk presentasjon
Pasienter med pes anserinus bursitt rapporterer typisk smerter anteromedialt og proksimalt på tibia, cirka 5–7 cm distalt for den mediale leddlinjen¹. Smerten forverres ofte ved aktiviteter som å løpe, gå i trapper eller reise seg fra sittende stilling²,⁴,¹²,¹³. Crepitus (krepitasjon) kan også forekomme¹.
Sentrale funn ved klinisk undersøkelse inkluderer:
Smerter ved palpasjon over pes anserinus-området, spesielt i full ekstensjon
Hevelse eller ømhet ved berøring over bursaen¹⁴
Smerteprovokasjon ved bevegelser som innadrotasjon og fleksjon i kneet
Redusert styrke i musklene rundt kneet
Endret gangmønster og funksjonelle begrensninger
Nedsatt bevegelighet og ROM
Posturale avvik og biomekaniske feil i underekstremitetene
Typiske forverrende aktiviteter inkluderer pivotering, spark, dype knebøy og raske sideveis bevegelser – særlig hos idrettsutøvere.
Differensialdiagnoser
Pes anserinus bursitt forveksles ofte med andre årsaker til mediale knesmerter¹⁵,¹⁶,¹⁷,¹⁸. Differensiering kan være utfordrende grunnet den anatomiske nærheten mellom involverte strukturer. De viktigste tilstandene å vurdere i differensialdiagnosen inkluderer:
Pes anserinus tendinitt: Vanskelig å skille fra bursitt klinisk, men behandlingen er i praksis den samme¹.
Stressfraktur i tibia: Proksimomediale stressfrakturer gir smerter i samme område som pes anserinus.
Patellofemoralt smertesyndrom: Kan gi anteriore knesmerter, men oftest høyere opp enn ved bursitt.
Medial meniskskade og artrose: Smerten er lokalisert til selve leddlinjen, mens bursitt sitter ca. 5 cm under denne. Samtidig asymptomatisk meniskskade kan forekomme, noe som krever sammenligning med motsatt kne.
MCL-skade: Smerten og palpasjonsømheten er superoposterior for pes anserinus. Stressmanøvrer på MCL kan avdekke instabilitet¹¹.
Radikulopati fra L3–L4: Gir mediale knesmerter, men er ikke smertefullt ved trykk over pes anserinus¹¹.
Pannikulitt: Inflammasjon i subkutant fettvev, særlig hos overvektige, og gir nattsmerter¹³.
Semimembranosus tendinitt: Vanlig hos løpere, gir smerter mer posteriort og proksimalt.
Medial Plica-syndrom: Forårsaker lokal smerte og ømhet medialt i kneet.
Cystiske lesjoner: Synoviale cyster, ganglioncyster og parameniskale cyster må vurderes⁴.
Aseptisk bursitt eller osteomyelitt¹.
Andre tilstander: Mediale meniskcyster, juxtaartikulære bencyster, semimembranosus-bursitt og bursitt i tibiale kollaterale ligament bør vurderes².
Diagnostiske undersøkelser
Diagnosen stilles i hovedsak klinisk¹. Likevel er billeddiagnostikk nyttig for å utelukke andre tilstander:
Røntgen (lateralt): Kan avdekke stressfrakturer, artrose eller osteochondritis dissecans.
MR: Foretrekkes for å vurdere skade på omkringliggende strukturer. MR kan redusere behovet for artroskopi, men funn må sammenholdes med klinisk undersøkelse²⁰,²¹.
Sinografi: Aktuelt når MR/CT ikke er gjennomførbart; gir god fremstilling av bursa⁴.
Lidokain- eller kortisoninjeksjon: Diagnostisk og terapeutisk; smertereduksjon etter injeksjon tyder på at bursitt er primær årsak til pasientens smerter.
Utførelse av klinisk undersøkelse
Palpasjon: Bursa palperes ca. 3–4 cm medialt og litt distalt for tibialtuberkelen, tilsvarende to fingerbredder¹³.
Hamstrings-lengde: Pasienten ligger ryggliggende. Hofte flekteres 90°, deretter strekkes kneet. Grad av strekk viser muskelens lengde og eventuell stramhet.
Motstandstesting: I sportsrelatert bursitt kan smerte reproduseres ved motstand mot fleksjon og innadrotasjon i kne. Hos eldre med kronisk bursitt utløses sjelden smerte ved bevegelse.
Medisinsk behandling
Førstevalg i behandlingen inkluderer is, avlastning og bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter (NSAIDs)². Ved vedvarende symptomer kan følgende vurderes:
Intrabursal injeksjon: Kortikosteroid og/eller lokalbedøvelse er effektivt for både diagnostikk og symptomlindring².
Kirurgi: Indikert ved manglende effekt av konservativ behandling. Innebærer oftest drenering eller fjerning av bursa. Ved kronisk infeksjon eller vedvarende smerte tross antibiotikabehandling kan kirurgisk reseksjon være nødvendig²,⁴,¹¹.
Etter kirurgi følges rehabilitering og opptrening som beskrevet under fysioterapibehandling.
Fysioterapeutisk behandling
Pes anserinus bursitt er vanligvis en selvbegrensende tilstand og responderer godt på målrettet trening og tøyeprogrammer¹. Det viktigste tiltaket i den akutte fasen er avlastning for å redusere belastning og friksjon på bursa. Aktiviteter som trappegang, klatring og plutselige retningsendringer bør unngås inntil symptomene dempes². Isbehandling er sentralt i den inflammatoriske fasen og bør anvendes som ismassasje i 15 minutter hver 4.–7. time for å dempe inflammasjon og redusere smerte². En elastisk bandasje kan brukes for å kontrollere eller forebygge hevelse, men det må unngås at bandasjen forårsaker ytterligere friksjon.
Smertelindring kan støttes av NSAIDs, men fysioterapeutens hovedoppgave er å veilede pasienten gjennom et individuelt tilpasset opptreningsprogram som kombinerer tøyning, styrking og funksjonell belastning.
Ved funn av stramme hamstrings er det særlig viktig med tøyning, da stramme hamstrings gir økt drag og trykk på den betente bursaen¹. Tøyninger som kan inngå er:
Hamstringstøyning
Quadricepsstøyning
Stående tøyning av leggmuskulatur
Tøyning av hofteadduktorer
Heel slides
Isometriske quadricepsøvelser
Isometriske hamstringsøvelser²
Etter hvert som smerten avtar, bør pasienten gradvis introduseres for styrkeøvelser. Fokus legges på:
Quadriceps og hamstrings
Adduktorene og abduktorene i hofte og lår
Øvelsene bør starte med åpne kinetiske kjeder og deretter progresjon mot lukkede kinetiske kjeder, som blant annet:
Ettbens knebøy (single knee dips)
Mini-knebøy
Trappegang (gradvis introdusert)
Leggpress
Motstandsøvelser med elastisk bånd
Lukkede kjedeøvelser har også en forebyggende effekt mot kollateral instabilitet i kneet, som er en kjent risikofaktor for utvikling av pes anserinus bursitt²³.
Ved behov kan fysioterapibehandling suppleres med bruk av terapeutisk ultralyd, som har vist seg å redusere inflammasjon og smerte¹¹. Etter eventuell kortikosteroidinjeksjon i bursa anbefales det at pasienten følges opp med et aktivt program bestående av hamstringstøyning og styrking av quadriceps i lukkede kjeder flere ganger daglig. Dette har vist god effekt etter 6–8 uker.
Kinesiotaping har i noen studier vist bedre effekt på smertereduksjon og hevelse enn både naproksen og fysioterapi alene²⁴. Taping kan derfor vurderes som et supplement i behandlingen, spesielt hos pasienter med uttalt smerte og funksjonstap.
Oppsummering
Pes anserinus bursitt er en hyppig årsak til mediale knesmerter, særlig hos overvektige kvinner og personer med samtidig artrose. Tilstanden gir typisk smerter ved trappegang og andre aktiviteter med fleksjon og rotasjon i kneet. Behandlingen er i hovedsak konservativ og inkluderer avlastning, is, tøyning, styrketrening og eventuelt injeksjon eller fysioterapi med ultralyd. Ved rett tiltak og tilstrekkelig pasientopplæring har tilstanden god prognose.
Kilder:
Mohseni M, Mabrouk A, Li D, et al. Pes Anserine Bursitis. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025 Jan-: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK532941/
Rennie WJ, Saifuddin A. Pes anserine bursitis: Incidence in symptomatic knees and clinical presentation. Skeletal Radiol. 2005;34:395–8.
Moschowitz E. Bursitis of the sartorius bursa: an undescribed malady simulating chronic arthritis. JAMA 1937; 109:1362
Huang TW, Wang CJ, Huang SC. Polyethylene-induced pes anserinus bursitis mimicking an infected total knee arthroplasty: a case report and review of the literature. J Arthroplasty. 2003 Apr;18(3):383-6.
Osman MK, Irwin GJ, Huntley JS.Swelling around a child's knee. Clin Anat. 2011 Oct;24(7):914-7.
Tschirch FTC, Schmid MR, Pfirrmann CWA, et al. Prevalence and size of meniscal cysts, ganglionic cysts, synovial cysts of the popliteal space, fluid filled bursae, and other fluid filled collections in asymptomatic knees on MR imaging. AJR Am J Roentgenol 2003; 180:1431–1436.
Wood LR, Peat G, Thomas E, et al. The contribution of selected non-articular conditions to knee pain severity and associated disability in older adults. Osteoarthritis Cartilage. Jun 2008;16(6):647-53.
Miller RH III. Knee injuries. In: Canale ST, ed. Campbell's operative orthopaedics. St Louis: Mosby; 1998: 1113-1299.
Pes anserinus (highlighted in green) - anterior view image - © Kenhub https://www.kenhub.com/en/library/anatomy/lower-leg-and-knee-anatomy
Stuttle FL. The no-name and no-fame bursa. Clin Orthop 1959; 15:197-199.
Helfenstein M Jr, Kuromoto J. Anserine syndrome. Rev Bras Reumatol. 2010 May-Jun;50(3):313-27.
Butcher JD, Salzman KL, Lillegard WA. Lower extremity bursitis. Am Fam Physician. 1996 May 15;53(7):2317-24. Erratum in: Am Fam Physician 1996 Aug;54(2):468. PMID: 8638508.
Glencross PM. Medscape: Pes Anserine Bursitis. www.emedicine.medscape.com/article/308694-diagnosis
Forbes JR, Helms CA, Janzen DL. Acute pes anserine bursitis: MR imaging. Radiology 1995; 194:525-527.
Safran MR, Fu FH. Uncommon causes of knee pain in the athlete. Orthop Clin North Am 1995; 26:547-549.
Matsumoto K, Sinusuke H, Ogata M. Juxta-articular bone cysts at the insertion of the pes anserinus. J Bone Joint Surg 1990; 72A:286-290.
Hennigan SP, Schenck CD, Mesgarzadeh M et al. The semimembranosus- tibial collateral ligament bursa. Anatomical study and magnetic resonance imaging. J Bone Joint Surg 1994; 76A:1322-1327.
Kerlan RK, Glousman RE. Tibial collateral ligament bursitis. Am J Sports Med 1988; 16:344-346.
Uson J, et al. Pes anserinus tendino-bursitis: what are we talking about? Scand J Rheumatol. 2000;29(3):184-6.
Zeiss J, Coombs R, Booth R, Saddemi S. Chronic bursitis presenting as a mass in the pes anserine bursa: MR diagnosis. J Comput Assist Tomogr 1993; 17:137-140.
Hall FM, Joffe N. CT imaging of the anserine bursa. AJR Am J Roentgenol 1988; 150:1107-1108.
O'Donoghue DH. Injuries of the knee. In: O'Donoghue DH, ed. Treatment of injuries to athletes, 4th edn. Philadelphia: Saunders; 1987: 470-471.
Alvarez-Nemegyei, José. "Risk factors for pes anserinus tendinitis/bursitis syndrome: a case control study." JCR: Journal of Clinical Rheumatology 13.2 (2007): 63-65.
Homayouni, Kaynoosh, Shima Foruzi, and Fereshte Kalhori. "Effects of kinesiotaping versus non-steroidal anti-inflammatory drugs and physical therapy for treatment of pes anserinus tendino-bursitis: A randomized comparative clinical trial." The Physician and sportsmedicine 44.3 (2016): 252-256.
