Patellarsene-ruptur er en alvorlig og funksjonshemmende skade som fører til tap av evnen til å aktivt ekstendere kneet. Skaden kan være partiell, der kun enkelte fibre er revet, eller en total ruptur der hele senen som forbinder nedre pol av patella til tuberositas tibiae ryker. Det er en skade som oftest rammer menn i 30- og 40-årene¹,².
Patellarsenen er anatomisk sett et ligament, ettersom den forbinder bein (patella og tibia). Den måler omtrent 30 mm i bredde og 50 mm i lengde, med en tykkelse på 5–7 mm². Den har sin opprinnelse på nedre pol av patella, tett ved leddbrusken på dyp side, og går sammen med periost på forsiden av patella. Senen fester seg til hele overflaten av tuberositas tibiae og utgjør dermed en sentral del av den patellofemorale ekstensorapparatet².
Årsaker og risikofaktorer
Skaden kan oppstå akutt ved direkte traume eller indirekte mekanisme, typisk ved en plutselig kontraksjon av quadriceps når kneet er flektert⁵. I tillegg kan en rekke underliggende systemiske sykdommer og tilstander svekke senens strukturelle integritet og gjøre den mer utsatt for ruptur:
Tendinopati eller kronisk tendinitt²
Systemisk lupus erythematosus
Revmatoid artritt
Kronisk nyresykdom
Diabetes mellitus²
Tidligere kirurgi rundt kneleddet
Langvarig bruk av kortikosteroider
Mekanisk overbelastning, fedme og degenerative forandringer⁶
Klinisk presentasjon
Ved akutt ruptur rapporterer pasienten gjerne et plutselig smekk eller popp i kneet, ofte under idrett eller aktivitet som involverer eksplosiv kraft i flektert posisjon. Dette ledsages av umiddelbar smerte og manglende evne til å strekke ut kneet². Andre symptomer inkluderer:
Infrapatellær smerte
Hevelse og hemartrose
Vektbæringsvansker
Palpabel defekt under patella
Høy patella (patella alta) ved inspeksjon
Tap av aktiv ekstensjon
Når rupturen skyldes en degenerativ tilstand, som tendinitt, oppstår den ofte midt i senefibrene, i motsetning til avulsjoner som oppstår ved senefestet.
Differensialdiagnoser
Quadricepsseneruptur
Patellafraktur
Avulsjonsfraktur av tuberositas tibiae
Diagnostikk
Tidlig og nøyaktig diagnose er avgjørende for å unngå langvarig funksjonstap, redusert knefleksjon og varig svakhet i quadricepsmuskulaturen²,⁸. Diagnostisk arbeid starter med grundig anamnese som kartlegger utløsende hendelse, smertekarakteristikk, forløp, tidligere kneproblemer og eventuelle systemiske risikofaktorer.
Ved klinisk undersøkelse bør følgende vurderes:
Inspeksjon: Sammenlign høyde og posisjon på patella. Ved total ruptur vil patella være trukket opp (patella alta) pga. manglende drag distalt.
Palpasjon: Smerte og tydelig defekt under patella samt eventuell blodutredelse og hevelse rundt kneet².
Funksjonstesting: Tap av aktiv ekstensjon er det viktigste kliniske funnet. Pasienten klarer ikke å løfte det utstrakte beinet fra underlaget (positiv "straight leg raise test").
Radiologisk vurdering:
Røntgen: Kan vise patella alta, som ofte forekommer ved total ruptur.
MR: Gullstandard for vurdering av seneskader. Den skiller mellom partielle og totale rupturer og kan visualisere eventuelle assosierte skader i bløtvev og benstruktur.
Ultralyd: Kan være et nyttig supplement der MR ikke er tilgjengelig, men er operatøravhengig.
Behandling og rehabilitering
Målet med behandlingen av patellarsene-ruptur er å stille tidlig diagnose, gjenopprette seneintegriteten og sikre optimal funksjon gjennom kirurgisk reparasjon og strukturert rehabilitering⁵,⁹. Uten korrekt behandling kan skaden gi betydelig tap av knefunksjon, svekket styrke i quadriceps og redusert evne til å utføre daglige og idrettsrelaterte aktiviteter. Behandlingen kan deles inn i kirurgisk og ikke-kirurgisk tilnærming, samt postoperativ fysioterapi.
Kirurgisk behandling
Kirurgi er standard behandling ved total ruptur og bør utføres så raskt som mulig, så fremt pasientens generelle og lokale tilstand tillater det⁷. Optimal tidsramme for kirurgisk inngrep er innen 2–6 uker etter skaden. Dette reduserer risikoen for arrvev, senekontraktur og forkorting av senen. Ved forsinket kirurgi (etter 6 uker) blir operasjonen teknisk mer krevende grunnet quadricepskontraktur og adheranser, og det kan være nødvendig med senetransposisjon eller graft for å gjenopprette normal lengde og funksjon².
Den kirurgiske reparasjonen inkluderer vanligvis transpatellære suturer eller forankringssystemer som gjenoppretter kontinuiteten i senen og sikrer adekvat spenning for funksjonell ekstensjon.
Ikke-kirurgisk behandling
Ikke-kirurgisk behandling vurderes kun ved partiell ruptur der pasienten har intakt ekstensjonsmekanisme og full aktiv ekstensjon er mulig. Dette innebærer immobilisering i en sylindrisk gips eller ortose i full ekstensjon i cirka 6 uker⁷,². I løpet av immobiliseringsperioden kan følgende tiltak vurderes:
Progressiv vektbæring etter smertegrense
Isometrisk quadricepsaktivering så tidlig som mulig for å bevare muskelstyrke
Straight leg raise (SLR) i ryggliggende posisjon for å trene ekstensjonskjeden uten å belaste senen
Postoperativ rehabilitering
Postoperativ opptrening bør følge et gradvis og strukturert forløp med hensyn til senens tilheling og beskyttelse av reparasjonen. Basert på retningslinjer fra Vitale et al¹⁰ foreslås følgende faser:
Uke 0–2: Beskyttelsesfase
Fullt vektbærende med krykker og ortose låst i full ekstensjon
Ortosen skal benyttes hele døgnet, og passiv bevegelighet kan innføres etter operatørens vurdering og reparasjonskvalitet
Fokus på hevelse, smertelindring og sårtilheling
Uke 2–6: Tidlig mobilisering
Fortsatt vektbæring med ortose i full ekstensjon
Passiv bevegelse av kneet 0–90° fleksjon
Ingen aktiv quadricepskontraksjon i denne fasen
Ved god fremgang kan kontrollert passiv bevegelighet og mobilisering inkluderes for å motvirke adheranser
Uke 6–12: Funksjonell aktivering
Ortosen åpnes gradvis for å tillate økt fleksjon
Begynn med aktiv quadricepskontraksjon og økt belastning ved fleksjon, men unngå belastning i knefleksjon >70°
Introduksjon av aktive øvelser: lett knebøy, benpress, balanseøvelser, og kjernemuskulaturtrening
Fokus på gradvis normalisering av gangfunksjon
Uke 12–16: Funksjonell styrke og kontroll
Full belastning uten ortose
Full bevegelighet og kontrollert knebøy inntil 70°
Enbensstand med god kontroll
Ikke-belastende proprioseptive øvelser og styrketrening for quadriceps og kjernemuskulatur
Uke 16 og videre: Spesifikk funksjon og retur til aktivitet
Full kontroll og styrke i quadriceps
Ingen smerter ved sport- eller jobbrelaterte bevegelser
Retur til sport og høyt belastende aktiviteter etter funksjonelle tester og vurdering av fysioterapeut
Kilder:
Gilmore JH, Clayton-Smith ZJ, Aguilar M, Pneumaticos SG, Giannoudis PV. Reconstruction techniques and clinical results of patellar tendon ruptures: Evidence today. The Knee. 2015 Jun 1;22(3):148-55.
Hsu H, Siwiec RM. Patellar tendon rupture. InStatPearls [Internet] 2021 Jul 25. StatPearls Publishing.
nabil ebraheim. Anatomy Of The Patellar Tendon - Everything You Need To Know - Dr. Nabil Ebraheim.
McGrory JE. Disruption of the extensor mechanism of the knee. The Journal of emergency medicine. 2003 Feb 1;24(2):163-8.
Bhargava SP, Hynes MC, Dowell JK. Traumatic patella tendon rupture: early mobilisation following surgical repair. Injury. 2004 Jan 1;35(1):76-9.
Macchi M, Spezia M, Elli S, Schiaffini G, Chisari E. Obesity increases the risk of tendinopathy, tendon tear and rupture, and postoperative complications: a systematic review of clinical studies. Clinical orthopaedics and related research. 2020 Aug;478(8):1839.
Ilahiane M, Abdulrazak S, Hassani I, Marzouki A, Boutayeb F. Acute Patella Tendon Rupture A Case Report. Orthopedics and Rheumatology Open Access Journals. 2018;13(2):35-8.
Fazal MA, Moonot P, Haddad F. Radiographic features of acute patellar tendon rupture. Orthopaedic Surgery. 2015 Nov;7(4):338-42.
Murphy S, McAleese T, Elghobashy O, Walsh J. 222 Bilateral Patellar Tendon Rupture Following Low-Energy Trauma in a Young Patient Without Predisposing Risk Factors. British Journal of Surgery. 2022 Sep;109(Supplement_6):znac269-123.
Vitale JA, Banfi G, Belli E, Negrini F, La Torre A. A 9-months multidisciplinary rehabilitation protocol based on early post-operative mobilization following. European Journal of Physical and Rehabilitation Medicine.
