En nylig publisert kritisk gjennomgang tar for seg forskningen som hevder at mild traumatisk hjerneskade (mTBI), også kjent som hjernerystelse, fører til langvarige nevrokognitive svekkelser. Ifølge forskerne Kyle B. Boone, Ryan P. Vane og Tara L. Victor finnes det fortsatt ingen solid vitenskapelig støtte for at slike langtidsplager skyldes mTBI alene. Studien utfordrer dermed flere nyere publikasjoner og reetablerer de tidligere konklusjonene om at de fleste pasienter med mTBI vender tilbake til sitt kognitive utgangspunkt innen få uker eller måneder.
mTBI og rettsmedisinsk betydning
mTBI er den vanligste typen skade som oppgis i personskadesaker der nevropsykologer opptrer som sakkyndige. I slike rettslige sammenhenger er det avgjørende at vurderingene av kognitiv funksjon er forankret i solid vitenskapelig evidens. De rettslige konsekvensene av å tilskrive langvarig svekkelse til mTBI uten tilstrekkelig dokumentasjon kan være betydelige – både økonomisk og menneskelig.
Forfatterne påpeker at tidligere systematiske oversikter og seks meta-analyser, publisert mellom 1997 og 2011, ikke fant noen overbevisende indikasjoner på at personer med mTBI har langvarige nevrokognitive plager. Tvert imot viste disse at de fleste pasienter var tilbake til kognitivt normalnivå innen kort tid. Likevel har det siden den gang blitt publisert flere studier som hevder å dokumentere kognitive vansker i ett år eller mer etter skaden.
Gjennomgang av nyere studier: Svak metodologi dominerer
I denne nye kritiske gjennomgangen analyserte forfatterne 21 studier publisert etter 2011, alle med påstand om langvarige kognitive avvik etter mTBI. For å vurdere kvaliteten benyttet forskerne syv etablerte metodologiske kriterier for forskning på nevrokognitiv funksjon etter hjernerystelse. Ingen av studiene oppfylte alle kravene til god forskningspraksis.
Blant de hyppigste metodologiske svakhetene var:
Manglende presisjon i diagnostisering av mTBI
Fravær av prospektivt studiedesign
Bruk av ikke-standardiserte eller dårlig validerte nevropsykologiske tester
Fravær av egnede kontrollgrupper
Ingen vurdering av insentiver for å simulere symptomer
Manglende bruk av symptomvaliditetstester (PVT)
Dårlig kontroll for komorbiditet, som depresjon, angst eller PTSD
Slike svakheter gjør det umulig å konkludere med at de rapporterte kognitive utfordringene faktisk skyldes selve hjernerystelsen. Forskerne fremhever spesielt at flere studier unnlot å utelukke alternative forklaringer for symptomene, noe som er avgjørende i forskning på mTBI.
Sammenligning med studier som ikke finner langtidseffekter
I kontrast analyserte forfatterne også 15 nyere studier fra samme periode som ikke fant langvarige nevrokognitive konsekvenser av mTBI. Disse studiene var generelt av langt høyere kvalitet. De hadde bedre forskningsdesign, brukte anerkjente tester, inkluderte hensiktsmessige kontrollgrupper og vurderte alternative forklaringsfaktorer. Dette styrker den overordnede konklusjonen om at alvorlige og vedvarende nevrokognitive plager etter mTBI er unntaket – ikke regelen – og i mange tilfeller kan skyldes andre faktorer enn selve hodeskaden.
Implikasjoner for klinisk praksis og rettsvesenet
Denne gjennomgangen har klare konsekvenser både for klinisk praksis og rettslige vurderinger. I en tid hvor det rapporteres hyppigere om langvarige plager etter hjernerystelse, minner studien oss om viktigheten av grundig differensialdiagnostikk og kritisk vurdering av årsakssammenhenger. Det betyr ikke at pasientene ikke har reelle plager, men at det er essensielt å kartlegge hvorvidt disse skyldes mTBI i seg selv eller andre forhold.
For klinikere betyr dette at man bør være varsomme med å forklare langvarige kognitive symptomer utelukkende med en tidligere lett hodeskade, uten å vurdere psykososiale, psykologiske eller medisinske medvirkende faktorer. For rettsmedisinske sakkyndige understreker funnene behovet for objektiv vurdering basert på vitenskapelig valide prinsipper, og ikke anekdotisk bevis.
Et behov for bedre forskning og økt bevissthet
Studien etterlyser høyere kvalitet i fremtidig forskning på langtidseffekter av mTBI. Dersom det finnes undergrupper av pasienter som utvikler vedvarende kognitiv dysfunksjon, må dette dokumenteres med solid metodologi, klare diagnoser og kontroll for feilkilder. Frem til dette skjer, står de tidligere meta-analytiske konklusjonene fortsatt som det mest pålitelige grunnlaget for forståelsen av kognitivt utfall etter mTBI.
Kilde:
Boone KB, Vane RP, Victor TL. Critical Review of Recently Published Studies Claiming Long-Term Neurocognitive Abnormalities in Mild Traumatic Brain Injury. Archives of Clinical Neuropsychology. 2024. https://doi.org/10.1093/arclin/acae079
