Iliopsoas bursitt er en tilstand hvor det oppstår betennelse i iliopsoas-bursaen, som normalt fungerer som en friksjonsdempende struktur mellom iliopsoas-muskulaturen og fremre kapsel i hofteleddet. En bursa er en væskefylt struktur kledd med synovialmembran, som reduserer friksjon mellom vev som sener og bein. Når denne bursaen blir betent, ofte som følge av overbelastning, irritasjon eller underliggende leddsykdom, kan den gi betydelige smerter i fremre hofte og funksjonelle begrensninger¹.
Klinisk relevant anatomi
Iliopsoas-bursaen er den største bursaen i menneskekroppen og finnes bilateralt hos omtrent 98 % av voksne². Den er lokalisert mellom muskelseneovergangen til iliopsoas-muskelen (foran) og den fibrøse hoftekapselen (bak). Bursaen strekker seg fra ligamentum inguinale og ned mot trochanter minor, og ligger tett inntil femoralnerven lateralt og femoralarterien medialt. I en frisk tilstand er bursaen kollapset og ubetydelig i størrelse, men ved inflammasjon kan den fylles med væske og ekspandere betydelig³.
Årsaker og risikofaktorer
Iliopsoas bursitt har flere mulige årsaker:
Overbelastning og mikrotraumer, spesielt ved gjentatt hoftefleksjon og ekstensjon, som ved styrketrening, motbakke-løping, roing og friidrett¹.
Systemiske inflammatoriske sykdommer som revmatoid artritt eller psoriasisartritt, hvor inflammasjonen sprer seg fra hofteleddet og inn i bursaens synovialvev⁴.
Akutt traume, inkludert støt eller fall som overstrekkes iliopsoas-muskelen og dermed irriterer bursaen.
Kombinert tendinitt og bursitt, kjent som iliopsoas-syndrom, hvor inflammasjon i sene og bursa opptrer samtidig grunnet nærhet og overlapp i funksjon¹.
Kvinner rammes noe oftere enn menn, og tilstanden forekommer hyppigere hos unge voksne¹.
Symptomer og klinisk presentasjon
Pasienter med iliopsoas bursitt presenterer ofte med:
Smerte lokalisert til anteromedial del av hofte og øvre lår
Smerte som stråler mot kne, rygg eller lyske
Forverring ved:
Aktiv eller passiv hoftefleksjon
Passiv hofteekstensjon
Internrotasjon av hoften
Gange, trappegang, kryssing av ben eller løp
Lindring ved hvile
Morgenstivhet og ømhet ved palpasjon i proksimale quadriceps
Mulig hørbar eller følbar snapping foran i hoften
I noen tilfeller hevelse ved stort væskeansamling i bursaen
Differensialdiagnoser
Siden iliopsoas bursitt gir fremre hoftesmerter, må flere andre tilstander vurderes:
Leddrelaterte årsaker:
Artrose
Inflammatorisk synovitt
Infeksjon i hofteleddet
Labrumskade
Krystallartritt (urinsyregikt)
Beinrelaterte årsaker:
Stressfraktur i lårhalsen eller bekkenet
Femoroacetabulær impingement (FAI)
Aseptisk nekrose
Osteomyelitt
Bløtdelsårsaker:
Iliopsoas-tendinitt eller -bursitt
Rectus femoris-strekk
Stram tractus iliotibialis
Gluteus medius- eller minimus-patologi
Nevrogene årsaker:
Obturatornevropratier
Referert smerte fra L1/L2
Meralgia paraesthetica
Vaskulære årsaker:
Lyskebrokk
Arteriovenøse malformasjoner
Uretærstein
Flere av disse tilstandene krever billeddiagnostikk og kliniske tester for sikker differensiering⁵.
Diagnostiske undersøkelser
Iliopsoas bursitt er ofte underdiagnostisert på grunn av uspesifikke symptomer og overlapp med andre hoftelidelser. Ved klinisk undersøkelse vil palpasjon i trigonum femorale, enten medialt eller lateralt for arteria femoralis, kunne fremkalle smerte dersom bursaen er betent. Et nyttig klinisk manøver innebærer forlengelse av en flektert, abdusert og utadrotert hofte – dette kan fremkalle en hørbar eller palpabel «kneppelyd» som ofte er karakteristisk for denne tilstanden¹.
Palpasjonsømhet i lysken, spesielt ved mistanke om artrose, snapping hip-syndrom eller en palpable lyske- eller bekkenmasse, bør øke mistanken om iliopsoas bursitt. Dette indikerer behov for videre bildediagnostikk⁶.
For nøyaktig kartlegging av bursaens størrelse og for å utelukke andre tilstander som tumor, aneurisme, hematom eller brokk, anbefales MR-undersøkelse (magnetisk resonanstomografi). MR gir et tredimensjonalt bilde som kan visualisere inflammasjon, væskeansamling og strukturelle forandringer. Likevel er ultralyd den mest kostnadseffektive og tilgjengelige metoden og kan benyttes både diagnostisk og terapeutisk⁵.
Andre alternativer inkluderer:
Røntgen og benscintigrafi: nyttig for å utelukke skjelettpatologi, inkludert artrose og frakturer.
CT (computertomografi): benyttes ved mistanke om bekkenskjelettpatologi eller for å vurdere utbredelsen av bursitten.
Artrografi: kan benyttes for å avdekke intraartikulære patologier eller instabilitet.
Ved mistanke om snapping iliopsoas kan dynamisk ultralyd vise bevegelse av iliopsoas-senen over acetabulum og eventuelt samtidig bursitt⁷,⁸.
Brukte måleinstrumenter
For vurdering av funksjon, smerte og effekt av behandling benyttes:
iHOT (International Hip Outcome Tool)
HOOS (Hip disability and Osteoarthritis Outcome Score)
LEFS (Lower Extremity Functional Scale)
Disse verktøyene fanger opp både subjektive og objektive endringer i funksjon og smerteopplevelse.
Kilder:
Johnston CA, Wiley JP, Lindsay DM, Wiseman DA. Iliopsoas bursitis and tendinitis. Sports Medicine 1998;25(4):271-83.
Van de Perre S, Vanwambeke K, Vanhoenacker FM, De Schepper AM. Posttraumatic iliopsoas bursitis. JBR BTR 2005;88(3):154.
Matsumoto T, Juji T, Mori T. Enlarged psoas muscle and iliopsoas bursitis associated with a rapidly destructive hip in a patient with rheumatoid arthritis. Modern rheumatology 2006;16(1):52-4.
Arromdee E, Matteson EL. Bursitis: common condition, uncommon challenge. The Journal of Musculoskeletal Medicine. 2001;18(4):213-224.
Tibor LM, Sekiya JK. Differential diagnosis of pain around the hip joint. Arthroscopy: The Journal of Arthroscopic & Related Surgery 2008;24(12):1407-21.
Skiadas V, Koutoulidis V, Plotas A. An atypical case of noninfected iliopsoas bursitis-MRI findings. Journal of radiology case reports 2009;3(10):15.
Wyss J, Patel A. Therapeutic programs for musculoskeletal disorders.New York, NY: Demos Medical Publishing; 2013.
Noesberger B, Eichenberger AR. Overuse injuries of the hip and snapping hip syndrome. Operative Techniques in Sports Medicine. 1997;5(3):138-42.
Gilliland WR, Murphey MD, Papadoupolos PJ, Zembrzuska H. Iliopsoas bursitis. J Musculoskelet Med 2012;3:53-4.
Rowbotham EL, Grainger AJ. Ultrasound-guided intervention around the hip joint. American Journal of Roentgenology. 201;197(1):W122-7.
Johnston CA, Lindsay DM, Wiley JP. Treatment of iliopsoas syndrome with a hip rotation strengthening program: a retrospective case series. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy 1999 Apr;29(4):218-24.
O’Sullivan K, Smith SM, Sainsbury D. Electromyographic analysis of the three subdivisions of gluteus medius during weight-bearing exercises. BMC Sports Science, Medicine & Rehabilitation. 2010; 2(17). doi:10.1186/1758-2555-2-17
Quinn A. Hip and groin pain: physiotherapy and rehabilitation issues. The open sports medicine journal. 2010;4(1).
