top of page

Hvorfor rykker kroppen når jeg sovner?

Har du noen gang opplevd at kroppen plutselig rykker til idet du holder på å sovne? Dette fenomenet, kjent som hypnagoge rykninger, er helt normalt og skjer med de fleste fra tid til annen. Men hvorfor skjer det egentlig, og bør man være bekymret?

Følelse av å falle når man sover

Hva er hypnagoge rykninger?

Hypnagoge rykninger, også kalt søvnrykninger, er ufrivillige muskelspasmer som oppstår når kroppen går fra våken tilstand til søvn². De føles ofte som et plutselig rykk i en arm eller et bein, men kan også påvirke hele kroppen. Noen ganger ledsages de av en følelse av å falle eller en kort drøm som gir en illusjon av bevegelse².

Slike rykninger er en type myoklonus, en rask, ufrivillig muskelbevegelse som kan oppstå i ulike sammenhenger, men hypnagoge rykninger er helt ufarlige².


Hva forårsaker disse rykningene?

Mann med rykninger når han ligger

Selv om den eksakte årsaken ikke er helt kjent, finnes det flere teorier om hvorfor kroppen opplever hypnagoge rykninger:

1. Hjernen forveksler avslapning med fall

En av de mest aksepterte teoriene er at hjernen feiltolker muskelavslapningen som skjer ved innsovning. Når musklene begynner å slappe av, kan hjernen oppfatte det som et plutselig fall, noe som utløser en refleksiv muskelreaksjon for å "fange seg selv"².

2. Overgang mellom våkenhet og søvn

Når vi sovner, går kroppen gjennom flere endringer: pustefrekvensen senkes, muskelaktiviteten reduseres, og hjernen går fra våken tilstand til søvn. I denne overgangen kan det oppstå en kortvarig ubalanse i hjernens signaler til musklene, noe som kan utløse rykninger².

3. Stress og søvnmangel

Personer som opplever mye stress, angst eller søvnmangel, har ofte en høyere forekomst av hypnagoge rykninger. Dette skyldes at nervesystemet er mer aktivt, noe som gjør det lettere for hjernen å sende feilaktige signaler til musklene².

4. Stimulanter som koffein og nikotin

Koffein og nikotin stimulerer nervesystemet og kan øke sannsynligheten for hypnagoge rykninger dersom de inntas sent på dagen. Dette kan gjøre det vanskeligere for hjernen å regulere overgangen til søvn².

5. Fysisk aktivitet sent på kvelden

Intens trening rett før leggetid kan også øke forekomsten av søvnrykninger, ettersom kroppen fortsatt kan være i en høyere aktiveringstilstand².


Er hypnagoge rykninger farlige?

I de aller fleste tilfeller er hypnagoge rykninger helt ufarlige og krever ingen behandling. De er en normal del av søvnprosessen og forekommer hos både barn og voksne².

Men i sjeldne tilfeller kan hyppige og intense rykninger være et symptom på underliggende nevrologiske tilstander, som restless legs syndrome (RLS) eller epilepsi². Dersom du opplever rykninger som:

  • Er svært hyppige eller forstyrrer søvnen din jevnlig.

  • Ledsages av andre symptomer, som smerte eller ufrivillige bevegelser på dagtid.

  • Oppstår sammen med alvorlig søvnløshet eller kronisk utmattelse.

Da kan det være lurt å oppsøke lege for videre vurdering.


Hva kan du gjøre for å redusere rykningene?

Dersom hypnagoge rykninger plager deg, kan følgende tiltak bidra til å redusere dem:

  • Unngå koffein og nikotin på kvelden – Reduserer overstimulering av nervesystemet.

  • Stressreduserende teknikker – Prøv avslapningsøvelser, meditasjon eller dyp pusting før sengetid.

  • Regelmessig søvnrutine – Å legge seg og stå opp til samme tid kan hjelpe kroppen med å regulere søvnen bedre.

  • Unngå intens trening sent på kvelden – Dette kan redusere aktiveringen av nervesystemet før leggetid.

Kort sagt er hypnagoge rykninger en ufarlig refleks som oppstår under overgangen fra våkenhet til søvn. Selv om de kan være ubehagelige, er de normalt ikke et tegn på noe alvorlig².


Kilder

  1. Mahowald, M. W., & Schenck, C. H. (2005). Insights from studying human sleep disorders. Nature, 437(7063), 1279-1285.

  2. Sherin, J. E., & Shiromani, P. J. (2011). Neural mechanisms of sleep and wakefulness: A review. Current Opinion in Neurobiology, 21(5), 885-890.

  3. Derry, C. P., Duncan, J. S., & Berkovic, S. F. (2006). Myoclonus and epilepsy: The role of cortical excitability. Brain, 129(4), 1294-1306.

Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Fysionytt

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

123-456-7890

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page