Fysioterapi er en av bærebjelkene i det moderne helsevesenet. Likevel er det mange som ikke helt vet hva fysioterapeuter faktisk gjør. Hva skiller fysioterapi fra annen behandling? Hvem trenger det, og hvorfor? Denne artikkelen gir deg en grundig innføring i faget – rettet mot deg som vurderer utdanning, videreutdanning eller rett og slett er nysgjerrig på hvordan fysioterapi kan gjøre en forskjell.
Hva gjør en fysioterapeut?
Fysioterapi handler i sin kjerne om å fremme bevegelse og funksjon. Når noe hemmer kroppens naturlige bevegelsesevne – som ved sykdom, skade, smerte, funksjonsnedsettelse eller aldring – er det fysioterapeutens oppgave å analysere, vurdere og gjenopprette funksjon. Dette skjer gjennom grundige undersøkelser, bruk av standardiserte tester, treningsbaserte tiltak, manuelle teknikker og pasientundervisning. Fysioterapeuter hjelper mennesker tilbake til hverdagen – med bedre funksjon, lavere smerte og økt livskvalitet.
Et fag for hele livsløpet
Fysioterapeuter arbeider med mennesker i alle aldre – fra nyfødte med bevegelsesvansker til eldre med fallproblematikk eller svekket funksjon. Vanlige pasientgrupper inkluderer personer med nevrologiske tilstander som hjerneslag eller Parkinsons sykdom, personer med muskel- og skjelettplager, idrettsutøvere, gravide og kvinner etter fødsel, kreftpasienter, samt personer med kroniske smerter. Mange jobber også med pasienter som har kols, hjerteproblematikk, reumatiske sykdommer og andre komplekse tilstander.
Forebygging, behandling og rehabilitering
Fysioterapeuter jobber ikke bare med behandling. De har en viktig rolle i forebyggende arbeid, blant annet innen fallforebygging hos eldre, ergonomisk veiledning på arbeidsplassen og helsefremming gjennom fysisk aktivitet i skole og samfunn. De er også sentrale i rehabilitering etter kirurgi, traumer og langvarige sykdommer. Denne helhetlige tilnærmingen gjør fysioterapi til et fag med både bredde og dybde.
Helhetlig tilnærming og klinisk blikk
Fysioterapi handler ikke bare om enkeltområder som kne eller rygg. En fysioterapeut vurderer hele bevegelsesmønsteret og hvordan det påvirkes av faktorer som styrke, bevegelighet, livsstil, arbeidsvaner, psykisk helse og omgivelser. En smerte i skulderen kan være forbundet med holdning, stress eller feilbelastning et annet sted i kroppen. Derfor er klinisk resonnement – evnen til å analysere helheten – et nøkkelverktøy i fysioterapi.
Hva sier definisjonene?
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer fysioterapi som et helseyrke som jobber for å fremme, utvikle, gjenopprette og vedlikeholde optimal bevegelse og funksjonsevne gjennom hele livsløpet. Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) vektlegger fysioterapiens rolle i både forebygging, behandling og rehabilitering, og at pasienten alltid skal stå i sentrum. Felles for alle definisjoner er at fysioterapi ikke bare handler om symptombehandling, men om å skape varige endringer i funksjon og livskvalitet.
Autorisasjon og ansvar
Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell og regulert av Helsepersonelloven. Det innebærer et krav om faglig forsvarlighet, dokumentasjonsplikt og kontinuerlig faglig oppdatering. De fleste fysioterapeuter jobber i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten, men mange driver også privat praksis – med eller uten avtale med kommunen. Andre jobber innen NAV, arbeidshelse, forskning, undervisning eller toppidrett.
Fysioterapi vs. kiropraktikk, naprapati og osteopati
Mange lurer på hva som skiller fysioterapeuter fra andre behandlere. Den viktigste forskjellen er at fysioterapeuter er offentlig godkjent helsepersonell med autorisasjon, og har en bachelorutdanning med tett tilknytning til det medisinske systemet. I motsetning til alternative behandlingsformer jobber fysioterapeuter som en integrert del av helsevesenet og samarbeider tett med fastleger, spesialister og annet helsepersonell. Flere tar også spesialisering i blant annet ortopedi, nevrologi, psykomotorisk fysioterapi, kvinnehelse og idrett.
Et fag i utvikling
Fysioterapi er i stadig utvikling. Ny forskning og teknologi påvirker hvordan fysioterapeuter jobber. Digitale verktøy, treningsapper, videokonsultasjoner og avanserte målemetoder er i ferd med å bli en naturlig del av praksis. Samtidig står pasientrelasjon, kommunikasjon og pedagogisk veiledning like sterkt som før. Faget forener menneskelig kontakt med faglig presisjon.
Fysioterapi for deg?
Fysioterapi er for alle – enten du har en skade, lever med en sykdom, ønsker å forebygge problemer, eller bare vil lære mer om hvordan kroppen fungerer. Men fysioterapi kan også være noe du jobber med. Er du interessert i kropp, bevegelse, helse og mennesker? I neste del av serien ser vi nærmere på hvordan du kan bli fysioterapeut, hva utdanningen innebærer og hvilke muligheter som finnes for spesialisering og videreutdanning.
Hvordan jobber en fysioterapeut?
En kombinasjon av analyse, kontakt og målrettet tiltak
Fysioterapi handler ikke om enkle oppskrifter. En fysioterapeut møter hver pasient med et analytisk blikk og et åpent sinn, og forsøker å forstå hva som ligger bak plagene, hvordan de påvirker funksjon, og hva som kan gjøres for å endre dette. Jobben innebærer både presis undersøkelse, kritisk tenkning, kommunikasjon og håndfaste tiltak. Det er dette som kalles klinisk resonnering – evnen til å integrere kunnskap, erfaring og pasientens egne opplevelser i en strukturert vurdering.
Undersøkelsesmetoder og kartlegging
Når en pasient kommer til fysioterapi, starter det som regel med en samtale og en grundig undersøkelse. Terapeuten samler inn relevant informasjon om symptomer, funksjon, tidligere sykdommer, arbeidssituasjon og aktivitetsnivå. Deretter gjennomføres en klinisk undersøkelse, som kan inkludere:
Inspeksjon av kroppsholdning og bevegelsesmønster
Palpasjon av muskler og ledd
Testing av bevegelighet, styrke, stabilitet og koordinasjon
Nevrologisk screening (reflekser, sensibilitet, kraft)
Funksjonstester som balanse, gange, trappegang og løft
I tillegg brukes standardiserte måleverktøy for å vurdere funksjon, smerte og livskvalitet, som for eksempel Visual Analogue Scale (VAS), Oswestry Disability Index (ODI), Bergs balanseskala, 6-minutters gangtest eller SPADI for skulderfunksjon. Bruken av disse gjør det mulig å dokumentere endring over tid.
Klinisk resonnering og vurdering
Etter undersøkelsen analyserer fysioterapeuten funnene og vurderer hva som er mest sannsynlig årsak til plagene. Er det en strukturell skade, som en senebetennelse? Et funksjonelt problem, som svakhet eller instabilitet? Eller kanskje en kompleks sammensetning av biomekaniske, psykososiale og livsstilsfaktorer? Fysioterapeuten bruker sine kunnskaper om anatomi, biomekanikk, sykdomslære og bevegelsesvitenskap til å lage en hypotese. Samtidig tas pasientens mål, behov og livssituasjon med i vurderingen.
Behandling og tiltak
Etter vurderingen iverksettes behandling. Dette kan være svært variert, avhengig av pasientens tilstand og målene som er satt. Eksempler på tiltak inkluderer:
Trening og øvelser: Styrketrening, bevegelighet, utholdenhet, balanse og motorisk kontroll
Manuelle teknikker: Mobilisering, tøyning, triggerpunktbehandling og massasje
Veiledning og informasjon: Om diagnose, prognose, belastning, aktivitet og mestring
Respirasjonstrening: Ved lungesykdommer eller pustevansker
Hjelpemidler og tilpasninger: Ortoser, ganghjelpemidler, sittestilling, ergonomi
Kognitiv tilnærming: Ved langvarig smerte, engstelse for bevegelse eller lav mestringsfølelse
Alt tilpasses individuelt og justeres fortløpende basert på hvordan pasienten responderer.
Pasientsentrert praksis
Fysioterapi handler ikke bare om kroppen – det handler om hele mennesket. Derfor jobber fysioterapeuter alltid med utgangspunkt i pasientens egne mål, verdier og ressurser. Pasienten skal være aktivt involvert i valg av tiltak og i å evaluere effekten av behandling. Det betyr at en viktig del av jobben er kommunikasjon, relasjonsbygging og å gi pasienten kunnskap og verktøy til å ta eierskap til egen helse.
Dokumentasjon og evaluering
All behandling dokumenteres i pasientjournalen. Det inkluderer vurderinger, målsettinger, tiltak og evalueringer. Dokumentasjon er viktig både for kvalitetssikring, samarbeid med andre fagpersoner og som juridisk sikkerhet. I tillegg må fysioterapeuten fortløpende evaluere effekten av tiltakene, justere planen ved behov og kommunisere med pasienten om fremgang og videre retning.
Digitale verktøy og teknologisk utvikling
Flere fysioterapeuter tar i bruk digitale verktøy i arbeidet sitt. Det kan være apper for hjemmeøvelser, treningsprogrammer med video og progresjon, skjermbasert biofeedback, eller digitale skjemaer og kartleggingsverktøy. I tillegg blir videokonsultasjoner og fjernoppfølging mer vanlig – særlig etter pandemien. Dette åpner nye muligheter for oppfølging, men krever også god struktur og digital kompetanse.
Forskning og evidensbasert praksis
Fysioterapi bygger på vitenskapelig kunnskap. Fysioterapeuter jobber evidensbasert, som betyr at de kombinerer forskningskunnskap, klinisk erfaring og pasientens egne preferanser. Mange følger med på ny forskning gjennom kurs, fagblader, databaser og veiledende retningslinjer. Noen fysioterapeuter jobber også selv med forskning, og det finnes egne master- og ph.d.-løp innen fysioterapi og bevegelsesvitenskap.
Et fag i bevegelse – bokstavelig talt
Fysioterapi er et praktisk fag, men det krever høy teoretisk forståelse, struktur og relasjonelle ferdigheter. Det handler om å tolke kroppen, tilpasse tiltak og skape bevegelse – både fysisk og mentalt. Hver dag, med hver pasient, må fysioterapeuten tenke kritisk, handle med presisjon og kommunisere med empati.
Utdanning og spesialisering – veien til å bli fysioterapeut
Utdanning fysioterapi
For å bli fysioterapeut må man gjennomføre en bachelorgrad i fysioterapi, som tilbys ved flere høgskoler og universiteter i Norge. Studiet går over tre år (180 studiepoeng) og gir grunnlag for autorisasjon som helsepersonell. Opptak skjer via Samordna opptak, og det kreves generell studiekompetanse. I tillegg er det ofte høyt karaktersnitt for å komme inn, da fysioterapistudiet er ettertraktet. Enkelte skoler tilbyr også egne kvoter for søkere med realfagskompetanse, idrettsbakgrunn eller relevant arbeidserfaring.
Hva lærer man i løpet av utdanningen?
Bachelorgraden gir en solid faglig plattform innen både medisinske og fysioterapifaglige emner. Studiet kombinerer teori og praksis fra første år, og det stilles høye krav til både faglig forståelse, kommunikasjonsevne og selvstendig tenkning. Man lærer om:
Anatomi, fysiologi, patologi og sykdomslære
Bevegelsesvitenskap og biomekanikk
Undersøkelsesmetoder og klinisk resonnement
Trening, rehabilitering og manuelle teknikker
Psykologi, pedagogikk og kommunikasjon
Samfunnshelse, etikk og helsepolitikk
Evidensbasert praksis og forskningsforståelse
Et særtrekk ved fysioterapiutdanningen er at studentene får lang praksiserfaring. Dette skjer gjennom flere praksisperioder i både kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og privat praksis. I tillegg trenes man på klinisk resonnering og pasientkontakt i simulerte og reelle situasjoner under veiledning.
Autorisasjon og turnusordning
Etter fullført bachelorgrad søker man om autorisasjon fra Helsedirektoratet. Dette gir rett til å jobbe som fysioterapeut i Norge. Deretter er det 1 år i turnus, hvorav 6 måneder er i kommunehelsetjenesten og 6 måneder er i spesialhelsetjenesten.
Hva kan man videreutdanne seg til?
Fysioterapifaget er i stadig utvikling, og det finnes en rekke muligheter for spesialisering og videreutdanning. Dette kan skje gjennom formelle masterprogrammer, kurs, videreutdanninger og spesialistordninger i regi av Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Eksempler på spesialiseringsområder inkluderer:
Ortopedisk fysioterapi – behandling av muskel- og skjelettplager
Nevrologisk fysioterapi – rehabilitering etter hjerneslag, Parkinson, MS
Psykomotorisk fysioterapi – kropp og psyke i samspill
Barne- og ungdomsfysioterapi – utvikling, motorikk og funksjon hos barn
Idrettsfysioterapi – behandling og opptrening av idrettsutøvere
Kvinnehelse og urologi – bekkenplager, inkontinens, fødsel
Onkologisk og palliasjon – kreftpasienter og livets sluttfase
Man kan også ta videreutdanning i for eksempel veiledning, helsepedagogikk, arbeidshelse, digital fysioterapi, eller forskning og akademisk undervisning.
Master og forskerkarriere
For de som ønsker å fordype seg enda mer, finnes det masterprogrammer innen fysioterapi og beslektede fag som bevegelsesvitenskap, helsefremmende arbeid, funksjon og aktivitet, eller tverrfaglig rehabilitering. Dette åpner dører til forskning, akademiske stillinger, ledelse og utvikling av fagfeltet. Mange fysioterapeuter med master- eller doktorgrad arbeider som forelesere ved høgskoler, som forskere i helseforetak eller som prosjektledere i kommunale utviklingsprosjekter.
Internasjonale muligheter
Norsk fysioterapiutdanning er internasjonalt anerkjent, og mange velger å jobbe i utlandet etter studiene. Populære destinasjoner inkluderer Danmark, Sverige, England, Australia og Midtøsten. Det kreves vanligvis at man får autorisasjon i det landet man ønsker å jobbe i, og språkkrav kan variere. Mange norske studenter velger også å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet, særlig i Nederland, Danmark eller Polen, og søker deretter norsk autorisasjon.
Et fag du vokser med
Utdanningen gir deg et sterkt faglig fundament, men fysioterapi er et fag man utvikler seg i hele livet. Behandlingsformer, kunnskap og pasientgrupper endrer seg med tiden. Derfor er etter- og videreutdanning en naturlig del av yrkeslivet som fysioterapeut. Mange opplever at nettopp dette gjør faget så spennende – det finnes alltid noe nytt å lære, og man får arbeide med ekte mennesker, med ekte problemer, i ekte livssituasjoner.
Arbeidsområder og pasientgrupper
Fysioterapiens store spennvidde
En av de mest fascinerende egenskapene ved fysioterapi er det enorme mangfoldet i hvem man jobber med og hvor man jobber. Fysioterapeuter er ikke begrenset til én pasientgruppe, én diagnose eller én arena. De arbeider med mennesker i alle aldre og livssituasjoner – fra barn som trenger hjelp til å utvikle motoriske ferdigheter, til eldre som trenger å gjenopprette balanse og styrke for å unngå fall. Dette krever både bredde og spesialisert kunnskap, og gjør fysioterapi til et fagfelt med en utrolig variert hverdag.
Barn, unge og utviklingsrelaterte utfordringer
Fysioterapeuter som jobber med barn, har ofte fokus på utvikling av motorikk, balanse, koordinasjon og bevegelsesmønstre. Dette kan gjelde barn med medfødte misdannelser, syndromer, cerebral parese, sansemotoriske vansker eller forsinket utvikling. Fysioterapi hos barn handler ikke bare om øvelser, men om lek, læring og mestring. Behandlingen skjer ofte i tett samarbeid med foreldre, barnehage og skole.
Voksne med smerter og funksjonstap
Hos voksne utgjør muskel- og skjelettplager den klart største pasientgruppen. Mange søker fysioterapeut for smerter i rygg, nakke, skulder, hofte, kne eller ankel. Andre har komplekse smertetilstander, som fibromyalgi eller langvarige smertesyndromer. Disse krever en helhetlig tilnærming, med fokus på både fysisk funksjon og psykososiale faktorer. Noen pasienter kommer etter operasjoner eller traumer, andre for å forebygge forverring.
Idrett og belastningsskader
Fysioterapeuter spiller en viktig rolle i behandling og forebygging av idrettsskader – enten det gjelder eliteutøvere eller mosjonister. Typiske problemstillinger er overbelastningsskader, akutte forstuvninger, senebetennelser eller instabilitet. I tillegg driver mange fysioterapeuter med prestasjonsfremmende trening, skadeforebyggende tiltak og testing av fysisk kapasitet.
Eldre og fallforebygging
Eldre pasienter har ofte sammensatte utfordringer knyttet til nedsatt balanse, gangfunksjon, mobilitet, smerter, leddslitasje og svekket muskelstyrke. Her er fysioterapeutens rolle særlig viktig for å forebygge fall, opprettholde selvstendighet og forbedre livskvalitet. Mange eldre får behandling i hjemmet gjennom kommunale tjenester, eller på institusjon og rehabiliteringssenter.
Nevrologiske sykdommer og rehabilitering
Fysioterapeuter jobber også med pasienter som har sykdommer i nervesystemet, som hjerneslag, Parkinsons sykdom, multippel sklerose, ryggmargsskade og ALS. Her er målet å bedre eller vedlikeholde funksjon, redusere spastisitet og fremme mestring i dagliglivet. Rehabilitering kan innebære målrettet gangtrening, balansetrening, styrketrening og tilpasning av hjelpemidler.
Hjerte, lunge og indremedisinske tilstander
Fysioterapeuter er sentrale i oppfølging av pasienter med KOLS, astma, hjertesvikt, lungefibrose og andre kroniske indremedisinske tilstander. Dette inkluderer respirasjonstrening, utholdenhetstrening og opplæring i egenmestring. I spesialisthelsetjenesten jobber fysioterapeuter også med mobilisering av pasienter på sykehus – for eksempel etter kirurgi eller ved alvorlig sykdom.
Kvinnehelse og urologi
Innen kvinnehelse arbeider fysioterapeuter med bekkenplager i svangerskap og barsel, inkontinens, bekkenbunnsdysfunksjon og smerteproblematikk. De kan også jobbe med menn og kvinner med urologiske plager, som urinlekkasje eller etter prostatakirurgi. Behandlingen kan inkludere bekkenbunnstrening, veiledning og manuell behandling.
Kreft og livets sluttfase
Fysioterapeuter er viktige i oppfølgingen av kreftpasienter både under og etter behandling. Dette inkluderer tiltak for å redusere fatigue, bedre funksjon, lindre smerter og gjenoppbygge styrke. I palliative forløp handler fysioterapi ofte om å tilpasse aktivitet, støtte pasientens autonomi og bidra til livskvalitet i livets siste fase.
Psykomotorisk fysioterapi og samspill kropp–psyke
Noen fysioterapeuter er spesialisert i psykomotorisk fysioterapi – en behandlingsform som fokuserer på kroppslige uttrykk for psykiske belastninger. Denne tilnærmingen bygger på forståelsen av at kropp og psyke henger uløselig sammen. Behandlingen innebærer samtale, bevisstgjøring, pustearbeid og manuelle teknikker for å løse opp spenninger og fremme kontakt med egen kropp.
Et tverrfaglig fagfelt
Fysioterapeuter samarbeider tett med annet helsepersonell som leger, ergoterapeuter, sykepleiere, psykologer, logopeder og helsefagarbeidere. Dette skjer i alt fra tverrfaglige team i kommunen til spesialiserte rehabiliteringsteam på sykehus. Fysioterapeuter har ofte en koordinerende rolle i oppfølgingen av pasienter med sammensatte behov.
Fra kontor til felt – fleksible arbeidsarenaer
Fysioterapeuter jobber ikke bare på klinikker. De finnes i sykehus, sykehjem, helsestasjoner, skoler, bedriftshelsetjenester, hjemme hos pasienten, på idrettsarenaer og i akuttmottak. Noen driver egne praksiser, andre er ansatt i offentlig sektor. Flere fysioterapeuter jobber også med undervisning, utviklingsarbeid, innovasjon og helseledelse.
Der mennesker beveger seg – der trengs fysioterapi
Fordi bevegelse er så grunnleggende for menneskelig funksjon, helse og livskvalitet, er behovet for fysioterapi til stede overalt. Fra barn som lærer å gå, til eldre som skal unngå å falle – fysioterapeuter er der. Og med fremtidens helseutfordringer, som aldrende befolkning, økende inaktivitet og livsstilssykdommer, blir fysioterapiens rolle bare viktigere.
Fremtidens fysioterapi – utfordringer og muligheter
Et fag i endring
Fysioterapifaget har alltid utviklet seg i takt med samfunnet og helsevesenets behov. Det som startet som et yrke med fokus på passiv behandling og enkel rehabilitering, har utviklet seg til en kompleks, kunnskapsbasert og pasientsentrert profesjon med sentral plass i både spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og folkehelsearbeidet. Fremtidens fysioterapi vil stille nye krav – men også åpne nye dører.
Demografiske endringer og eldrebølge
Norge står overfor en markant økning i andelen eldre innbyggere. Dette vil føre til økt behov for helsetjenester, spesielt innen forebygging av fall, bevaring av funksjon, behandling av aldersrelaterte sykdommer som artrose, osteoporose, kognitiv svikt og generell skrøpelighet. Fysioterapeuter vil få en enda mer sentral rolle i eldreomsorgen, både i hjemmetjenester, institusjoner og dagtilbud. Behovet for kompetanse i geriatri, funksjonell trening og tverrfaglig samarbeid vil øke betydelig.
Livsstilssykdommer og inaktivitet
Samtidig ser vi en økning i livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, overvekt og psykiske plager. Mye av dette er relatert til fysisk inaktivitet og sosiale helseforskjeller. Her har fysioterapeuter en nøkkelrolle – ikke bare i behandling, men i forebygging og helsepedagogikk. Fremtidens fysioterapi vil kreve evne til å jobbe helsefremmende, med fokus på bevegelsesglede, egenmestring og tilrettelegging av aktivitet i hverdagen.
Digitalisering og teknologisk utvikling
Digitale løsninger er allerede i bruk i fysioterapipraksis, og dette vil bare øke fremover. Videokonsultasjoner, digitale treningsprogrammer, AI-basert funksjonsanalyse, bevegelsessensorer og avansert biofeedback vil kunne effektivisere oppfølging og gjøre det mulig å gi høy kvalitet til flere – også på avstand. Samtidig vil det kreve at fysioterapeuter utvikler digital kompetanse og evne til å vurdere hvilke verktøy som er egnet og forsvarlige.
Fysioterapeuter som ledere, forskere og beslutningstakere
Fysioterapi er ikke bare et klinisk fag – det er også et samfunnsfag. Behovet for fysioterapeuter i lederstillinger, fagutvikling, helsepolitikk og innovasjon er stort. Stadig flere fysioterapeuter tar master- og doktorgrad, og bidrar til utvikling av kunnskap, implementering av retningslinjer og evaluering av helsetjenester. Faget beveger seg inn i nye sfærer som tjenesteutvikling, teknologiutvikling og tverrsektorielt samarbeid.
Nye roller og nye arbeidsarenaer
Fremtidens fysioterapeuter vil jobbe på mange flere arenaer enn i dag. De vil være integrert i skolehelsetjenester, NAV, folkehelseprosjekter, e-helse, oppsøkende virksomhet, bedriftshelsetjenester og idrettsorganisasjoner. Samtidig vil noen jobbe med forskning, produktutvikling, undervisning og rådgivning. Rollen som fysioterapeut vil i økende grad handle om å være en faglig brobygger mellom individet og systemet – med bevegelse som kjerne.
Kunstig intelligens og automatisering
Selv om AI og maskinlæring åpner nye dører for screening, funksjonsanalyse og standardiserte tiltak, vil fysioterapeuten fortsatt ha en uerstattelig rolle i møte med pasienten. Det er menneskelig vurdering, empati, tilpasning og relasjon som gir fysioterapi sin kraft. AI kan støtte beslutninger – men aldri erstatte det kliniske blikket og dialogen mellom terapeut og pasient.
Et fag for fremtiden
Fysioterapi er et fag i rask vekst – både i anerkjennelse, etterspørsel og kompleksitet. De som utdanner seg i dag, vil møte et annet fag om 10–20 år, med nye utfordringer og muligheter. Men grunnprinsippet forblir det samme: Å hjelpe mennesker til å bevege seg, mestre og leve best mulig – uansett livssituasjon. Det gjør fysioterapi til et av de mest meningsfulle og fremtidsrettede yrkene du kan velge.
