Trykk her for utregning og analyse av score
Dynamic Gait Index (DGI): En oppdatert og omfattende gjennomgang
Formål og bruksområder
Dynamic Gait Index (DGI) er utviklet for å vurdere individers evne til å tilpasse balanse under gange i møte med ulike eksterne krav. Den gir en detaljert vurdering av gangfunksjon og balanse i både standardiserte og utfordrende oppgaver. DGI er spesielt designet for å evaluere risiko for fall hos eldre voksne, men brukes også for en rekke kliniske tilstander som slag, Parkinsons sykdom, vestibulære lidelser, hjerneskade og multippel sklerose.
Teststruktur og scoring
DGI består av åtte oppgaver som fokuserer på dynamiske balanseutfordringer, inkludert:
Gange på flatt underlag.
Endring av ganghastighet.
Hodevendinger (horisontalt og vertikalt) under gange.
Stepping over og rundt hindringer.
Pivotering under gange.
Opp- og nedstigning av trapper.
Hver oppgave vurderes på en 4-punkts skala:
3 poeng: Ingen gangdysfunksjon.
2 poeng: Minimal svekkelse.
1 poeng: Moderat svekkelse.
0 poeng: Alvorlig svekkelse.
Maksimal poengsum: 24 poeng.
<19 poeng: Økt fallrisiko.
>22 poeng: Sikker ambulator.
Psykometriske egenskaper
Validitet og reliabilitet: Dynamic Gait Index (DGI)
Dynamic Gait Index (DGI) er en anerkjent test for vurdering av gangfunksjon og balanse, og dens psykometriske egenskaper har blitt grundig undersøkt i ulike populasjoner. Her presenteres en systematisk gjennomgang av validitet, reliabilitet og andre relevante egenskaper knyttet til DGI.
Validitet
KonstruktvaliditetDGI viser sterk konstruktvaliditet gjennom sammenligning med andre balanse- og funksjonsmål:
Berg Balanseskala (BBS): Sterk korrelasjon (r = 0,67-0,83), som indikerer at begge tester måler beslektede aspekter av balanse[1,2].
ABC-skalaen: Moderat til sterk korrelasjon (r = 0,54-0,68), som reflekterer testens evne
til å relatere til selvtillit i balanseaktiviteter[2].
Diskriminativ validitetDGI er effektiv i å skille mellom personer med høy og lav risiko for fall:
Fallere med Parkinsons sykdom har signifikant lavere poengsum (16,1 ± 3,4) enn ikke-fallere (19,6 ± 2,6)[3].
Hos eldre voksne er en cut-off-score på <19 poeng forbundet med økt risiko for fall, med en spesifisitet på 86 % og sensitivitet på 67 %[4].
ResponsivitetDGI viser moderat responsivitet ved måling av endringer i balanse og gangfunksjon etter behandling:
Stroke: Effektstørrelse på 0,56-0,62 etter rehabilitering, som indikerer moderat evne til å fange opp klinisk meningsfulle forbedringer[5].
Parkinsons sykdom: Effektstørrelse på 1,77 ved rytmisk auditive trening, som viser sterk responsivitet i denne populasjonen[6].
Reliabilitet
Test-retest-reliabilitetDGI viser utmerket test-retest-reliabilitet, noe som sikrer konsistente resultater over tid:
Stroke: ICC = 0,94-0,98, som indikerer høy pålitelighet i gjentatte målinger[5,7].
Vestibulære lidelser: ICC = 0,86, som viser pålitelighet i denne populasjonen[8].
Interrater- og intrarater-reliabilitetDGI har høy grad av konsistens mellom vurderere, samt innen samme vurderer:
Eldre voksne: ICC = 0,92 (interrater) og ICC = 0,90 (intrarater)[4].
Slagpasienter: ICC = 0,96 (interrater) og ICC = 0,97 (intrarater)[7].
Andre egenskaper
Standardfeil i måling (SEM):
Stroke: SEM = 0,71–0,97 poeng, som reflekterer testens presisjon i målingene[5,7].
Eldre voksne: SEM = 1,04 poeng[4].
Minste målbare endring (MDC):
Stroke: MDC = 2,6–4,0 poeng, avhengig av studiepopulasjon og metode[5,7].
Eldre voksne: MDC = 2,9 poeng[4].
Tak- og gulveffekter:
Vestibulære lidelser: DGI har moderat tak-effekt (16,9 %), spesielt i populasjoner med mild funksjonssvikt[8].
Eldre voksne: Tak-effekt på 40 % ved baseline, men reduseres ved intervensjoner[4].
Kliniske implikasjoner
DGI er et pålitelig og gyldig verktøy for vurdering av dynamisk balanse og fallrisiko i ulike pasientpopulasjoner. Selv om tak-effekter kan være en utfordring i noen tilfeller, gjør testens enkle administrasjon, lave kostnad og brede anvendelsesområde den til en viktig del av rehabiliteringspraksis. For pasienter med mer komplekse balanseutfordringer kan Functional Gait Assessment (FGA) være et bedre alternativ på grunn av høyere spesifisitet og færre tak-effekter.
Fordeler og begrensninger
Fordeler:
Lett å administrere på 10–15 minutter.
Krever minimalt med utstyr: skoeske, kjegler, trapper og en 20-fots gangvei.
Gratis tilgjengelig og enkelt å lære.
Begrensninger:
Tak-effekt: Noen populasjoner med høy funksjonell balanse kan oppnå maksimale poeng uten store utfordringer. Functional Gait Assessment (FGA) anbefales som et alternativ.
Spesifisitet: Lavere spesifisitet i å forutsi fall sammenlignet med andre tester som TUG.
Klinisk bruk og anbefalinger
DGI er anbefalt av flere profesjonelle organisasjoner, inkludert Neurology Section of the American Physical Therapy Association (APTA), for bruk i rehabilitering ved:
Stroke: Sterkt anbefalt (>6 måneder etter slag).
Parkinsons sykdom: Anbefalt for Hoehn-Yahr stadium I-IV, men ikke stadium V.
Vestibulære lidelser: Anbefalt både i akutt, subakutt og kronisk fase.
Oppsummering
Dynamic Gait Index er et verdifullt verktøy for vurdering av gangfunksjon og balanse under dynamiske forhold. Med sin brede anvendelse og gode psykometriske egenskaper er DGI en standard i klinisk praksis for å identifisere fallrisiko og måle fremgang under rehabilitering.
Kilder:
Chui KC, Jorge M, Yen SC, Lusardi MM. Orthotics and Prosthetics in Rehabilitation E-Book. Elsevier Health Sciences; 2019 Jul 6.Available from:https://www.sciencedirect.com/topics/medicine-and-dentistry/dynamic-gait-index (accessed 11.3.2021)
Jonsdottir J, Cattaneo D. Reliability and validity of the dynamic gait index in persons with chronic stroke. Arch Phys Med Rehabil. 2007 Nov;88(11):1410-5.
Wrisley D, Walker M, Echternach J, Strasnick B. Reliability of the Dynamic Gait Index in people with vestibular disorders. Arch Phys Med Rehabil. 2003;84:1528–1533
16McConvey J, Bennett S. Reliability of the Dynamic Gait Index in individuals with multiple sclerosis. Arch Phys Med Rehabil. 2005;86:130–133.
Herman T, Inbar-Borovsky N, Brozgol M, Giladi N, Hausdorff JM. The Dynamic Gait Index in healthy older adults: the role of stair climbing, fear of falling and gender. Gait Posture. 2009 Feb;29(2):237-41. Epub 2008 Oct 8.
Lin, J. H., Hsu, M. J., et al. (2010). Psychometric comparisons of 3 functional ambulation measures for patients with stroke. Stroke 41(9): 2021-2025
Cattaneo, D., Regola, A., et al. (2006). Validity of six balance disorders scales in persons with multiple sclerosis. Disability and Rehabilitation 28(12): 789-795
Herdman SJ. Vestibular Rehabilitation. 2nd ed. Philadelphia, PA: F.A.Davis Co; 2000.
Shumway-Cook A, Woollacott M. Motor Control Theory and Applications, Williams and Wilkins Baltimore, 1995: 323-324.
AV Verleih. Dynamic Gait Index.AVI. Available from: http://www.youtube.com/watch?v=JtnjfsVnPsY[last accessed 25/05/13]
Lin JH, Hsu MJ, Hsu HW, Wu HC, Hsieh CL. Psychometric Comparisons of 3 Functional Ambulation Measures for Patients With Stroke. Stroke. 2010 Jul 29; online article ahead of print
Marchetti GF, Whitney SL, Blatt PJ, Morris LO, Vance JM. Temporal and spatial characteristics of gait during performance of the Dynamic Gait Index in people with and people without balance or vestibular disorders. Physical Therapy, 2008 May;88(5):640-51.
