Baastrup-syndromet, også kjent som "kyssende virvler", er en tilstand som kan forårsake korsryggsmerter, og er preget av interspinøs bursitt (betennelse i væskefylte sekker mellom ryggvirvlene) samt andre degenerative forandringer i bein og bløtvev. I denne tilstanden kommer de tilstøtende taggene på ryggvirvlene (spinøse prosesser) i kontakt med hverandre og kan gni mot hverandre, noe som kan forårsake smerte.[1] Tilstanden ble først beskrevet av den danske radiologen Christian Baastrup i 1933[2].
Baastrup-syndromet rammer hovedsakelig den lumbale delen av ryggraden, og L4-L5 er det mest berørte nivået [3]. Imidlertid er det også rapportert tilfeller i den cervikale (hals) delen av ryggraden.[4]
Baastrup-syndromet kan ofte forveksles med andre tilstander som gir korsryggsmerter, og det er viktig å vurdere de kliniske tegnene og bruke bildediagnostikk for å stille riktig diagnose.
Sammendrag
Baastrup-syndromet, også kjent som "kyssende virvler", er en tilstand som forårsaker korsryggsmerter og kjennetegnes av interspinøs bursitt og degenerative endringer i bein og bløtvev. Tilstanden oppstår når de tilstøtende taggene på ryggvirvlene kommer i kontakt med hverandre, noe som kan forårsake smerte. Det rammer hovedsakelig den lumbale delen av ryggraden, spesielt L4-L5. Symptomer inkluderer ryggsmerter som kan øke ved ekstendering og lindres ved fleksjon. Diagnosen stilles ved bruk av bildediagnostikk som CT, røntgen og MR. Behandlingen kan inkludere både konservative og kirurgiske metoder, som for eksempel lokale steroidinjeksjoner og fysioterapi.
Epidemiologi / Etiologi
Baastrup-syndromet er en tilstand som primært rammer eldre personer, og det er flere risikofaktorer som kan bidra til utviklingen av sykdommen. Det er kjent at repetitiv bevegelse i den lumbale ryggraden i sagittalplan (fremover- og bakoverbøyning) kan øke risikoen for skade på de bakre elementene i ryggraden, spesielt de spinøse prosessene. Kronisk flektering og ekstendering påfører strekk på det interspinøse ligamentet, som kan påvirke de nærliggende spinøse prosessene. Denne skjæringen mellom prosessene kan føre til ytterligere strukturelle forandringer som flating, sklerose (fortykkelse av beinvev) og cystedannelse på de motsatte overflatene, noe som igjen kan føre til smerte.[2]
Risikofaktorer for Baastrup-syndromet inkluderer:[5][3]
Overdreven lordose: Økt naturlig kurvatur i ryggen (svai i korsryggen) kan føre til økt mekanisk trykk på de interspinøse leddene og prosessene, og dermed øke risikoen for utvikling av Baastrup-syndromet.
Repetitive belastninger av det interspinøse ligamentet: Langvarig eller repetitiv strekk av ligamentet kan føre til degenerasjon og kollaps av strukturen.
Traumatiske skader: Slag eller ulykker kan føre til direkte skade på de interspinøse prosessene og ligamentene.
Tuberkuløs spondylitt: Infeksjoner som tuberkulose som påvirker ryggraden kan føre til strukturelle endringer og økt risiko for utvikling av Baastrup-syndromet.
Bilateral kongenital hofteleddsdysplasi: Medfødt feil i hoftene kan føre til unormal belastning på ryggraden og bidra til utviklingen av tilstanden.
Obesitas: Økt kroppsvekt kan legge ekstra belastning på ryggraden, spesielt i lumbalområdet, noe som kan øke risikoen for utvikling av Baastrup-syndromet.
Baastrup-syndrom hos pediatriske pasienter:[6]Selv om det er svært sjeldent, kan Baastrup-syndrom forekomme hos pediatriske pasienter, spesielt hos unge idrettsutøvere som er utsatt for fysisk belastning og repetitiv bevegelse som kan føre til at tilstøtende virvler kommer i kontakt med hverandre. Gymnaster er spesielt utsatt på grunn av de gjentatte bevegelsene med spinal fleksjon og ekstensjon som belastet ryggraden.
Kjennetegn / Klinisk Presentasjon
Baastrup-syndrom eller Kissing Spine
Pasienter med Baastrup-syndrom viser ofte en overdreven lordose, det vil si en økt svai i korsryggen, noe som kan bidra til feilbelastning på de interspinøse prosessene.[3][7] Kissing Spine er et annet begrep for Baastrup-syndrom, og pasienter som lider av denne tilstanden, klager gjerne over ryggsmerter, spesielt midtlinjesmerter som kan stråle både distalt (nedover) og proksimalt (oppover). Smertene øker ofte ved ekstendering (utstrekking av ryggraden) og avtar ved fleksjon (bøyning).[8][3] Denne unormale kontakten mellom tilstøtende spinøse prosesser kan føre til utvikling av neoartrose (nytt ledd) og dannelse av en adventitiøs bursa (unormal væskefylt sekk i vevet mellom strukturer), som kan vises patologisk på MR.[9][10][11]
Intraspinale cyster og nevrogen claudikasjon
En sjelden komplikasjon ved Baastrup-syndromet er utviklingen av intraspinale cyster som sekundært kan oppstå som følge av interspinøs bursitt (betennelse i bursaen mellom spinøse prosesser). I noen få tilfeller kan disse cystene føre til symptomatisk spinal stenose (innsnevring av ryggmargens kanal) og nevrogen claudikasjon (smerte og svakhet som oppstår på grunn av kompresjon av nerver).[9]
Diagnostiske Prosedyrer
Baastrup-syndrom kan ikke diagnostiseres kun ved å vurdere korsryggen klinisk, og bildediagnostiske metoder er nødvendige for å unngå feilaktige diagnoser.[3]
CT og Røntgen: CT-undersøkelser og røntgenbilder viser ofte nær kontakt mellom tilstøtende spinøse prosesser (kissing spines). Resultatet kan være en forstørrelse, flating og reaktiv sklerose (fortykkelse) av de motstående interspinøse overflatene. Disse bildene kan gi en indikasjon på at det er en mekanisk belastning som fører til denne patologiske tilstanden.
Magnetisk Resonans Imaging (MRI): MRI kan vise interspinøs bursal væske og posterocentrale epidurale cyster. MR er spesielt nyttig for å vurdere om det er en påfølgende bakre kompresjon av thekalsakken (den beskyttende membranen rundt ryggmargen). Dette kan gi viktig informasjon om eventuelle nevrologiske komplikasjoner som kan følge med Baastrup-syndrom.[9]
Resultatmålinger
Følgende tester kan brukes for å objektivt vurdere fremgang og effektiviteten av behandlingen for Baastrup-syndrom:
Quebec Back Pain Disability Scale (QBPDS): Denne skalaen vurderer funksjonsnedsettelse forårsaket av ryggsmerter. Den gir en kvantitativ vurdering av hvordan smerte påvirker daglige aktiviteter, som å stå, sitte, gå og løfte.
Visuell Analog Skala (VAS): VAS brukes til å vurdere smerteintensitet. Pasienten markerer smerteintensiteten på en linje fra "ingen smerte" til "verste smerte", noe som gir en objektiv måling av smerteopplevelsen over tid.
Fingertip-to-Floor (FTF) Test: Denne testen måler fleksibiliteten i ryggen ved at pasienten prøver å berøre gulvet med fingertuppene. Den kan gi informasjon om bevegelsesområdet og eventuelle begrensninger i fleksibiliteten som kan være relatert til Baastrup-syndrom.
Medisinsk Behandling
Hovedmålet med behandlingen er å redusere smerter i nedre del av ryggen og å gjenopprette pasientens evne til å utføre vanlige daglige aktiviteter (ADL). Behandlingen av Baastrup-syndrom er fortsatt et emne for debatt, og både konservative og kirurgiske behandlingsmetoder kan benyttes. En presis diagnose er avgjørende for å bestemme den mest hensiktsmessige behandlingen for hver pasient.[12]
Lokale steroidinjeksjoner: Injeksjon av steroider i området rundt de interspinale prosessene og ligamentene kan ofte bidra til å lindre smertene i ryggen.[8] Steroidene reduserer betennelse og kan bidra til å lindre de nevnte smertefulle symptomene ved å redusere irritasjonen mellom de sammenklemte spinøse prosessene.
Kirurgiske alternativer: Et kirurgisk alternativ kan være bruk av interspinale prosess-dekompresjonsinnretninger. Dette er spesialiserte enheter som settes inn mellom de spinøse prosessene for å åpne de forsnævrede nervekanalene og behandle lumbar radikulopati forårsaket av spinal stenose.[1][13]
En interspinal prosess-spacer (også kjent som dekompresjons-spacer eller interspinal posterior enhet) er et apparat som implanteres mellom de spinøse prosessene for å åpne trange nervekanaler som kan føre til nerverotsmerter i ryggen. Implantasjonen utføres vanligvis minimalt invasivt og under lokalbedøvelse.[14] Dette alternativet kan være effektivt for pasienter med alvorlig spinal stenose og radikulopati som ikke har respondert på konservativ behandling.
Fysioterapeutisk Behandling
Undersøkelse
Diagnosen Baastrup-syndrom bekreftes gjennom klinisk undersøkelse og billeddiagnostiske undersøkelser som CT og MR.[3] Under undersøkelsen søker fysioterapeuten å identifisere spesifikke symptomer og evne til å fremkalle smerte, samt å vurdere hvordan pasienten responderer på ulike bevegelser og tester.
Symptomer inkluderer:
Smerter i nedre del av ryggen, ofte med en midtlinje-distribusjon, som forverres ved forlengelse av ryggen (utvidelse) og lindres under fleksjon. Smerter kan også bli forverret ved trykk på området der det patologiske interspinøse ligamentet befinner seg.
Rotasjon og lateralfleksjon (sidebøyning) er vanligvis svært smertefullt.[3]
Smertene kan beskrives som skarpe eller dype verk, og de blir ofte verre ved fysisk aktivitet som øker lumbar lordose (for mye svai i korsryggen) eller ved kompresjon av de affiserte strukturene.[15]
I løpet av den fysiske undersøkelsen bruker fysioterapeuten både aktive og passive teknikker for å fremkalle smerter og vurdere symptomene:
Aktiv spinal ekstensjon (forlengelse) kan reprodusere symptomene ved at pasienten strekker ryggen bakover.
Stork-testen er spesielt nyttig i undersøkelsen av denne tilstanden.[15] Testen innebærer at pasienten står på ett ben og bøyer ryggen bakover, noe som ofte forårsaker smerte i de affiserte områdene.
Når pasienten bøyer seg fremover, kan lindring oppleves, et tegn på at fleksjon av ryggen reduserer belastningen på de sammenklemte spinøse prosessene og dermed lindrer smertene.[16]
Gjennom en grundig undersøkelse kan fysioterapeuten identifisere de spesifikke bevegelsene og posisjonene som forverrer pasientens tilstand, og bruke denne informasjonen for å utforme et passende behandlingsprogram.
Behandling
Målet med behandlingen er å redusere smerte, korrigere hyperlordose (for mye svai i korsryggen), og forbedre ryggens funksjon. Når smerten er under kontroll, kan fysioterapibehandling starte. Dette inkluderer utdanning, styrking og uttøyning av abdominal- og ryggmusklene.[9][19]
Behandling av hyperlordose er en sentral del av behandlingen, og derfor er styrking av kjernemuskulaturen en viktig komponent. Dette bør kombineres med holdningsveiledning og uttøyning av hoftefleksorene.[20] Når de abdominale musklene er svake, tar hoftefleksorene på seg en større rolle i å forme og stabilisere korsryggen.[21] Videre er rectus femoris (lårmuskel) en del av hoftefleksorene, så det er viktig å inkludere uttøyning av denne muskelen. Hoftefleksorene kan bli kortere ved langvarig sittende eller hvile, og når de forkortes, kan dette påvirke både glutealmusklene (setemusklene) og ryggmusklene negativt.[22]
Eksempel på øvelse for å strekke hoftefleksorene: Plasser vekten på det bakre kneet og den fremre foten. Skyt hoftene fremover til du føler en tøyning i hoftefleksoren. Hold overkroppen rett. Oppretthold denne posisjonen i minst 20 sekunder og gjenta 3–5 ganger på hver side.[21]
Gluteus maximus (setemusklene) spiller en viktig rolle i fleksjon–ekstensjonssyklusen i ryggsøylen, men bevegelsen av denne muskelen er ofte redusert hos pasienter med kroniske korsryggsmerter. Derfor bør styrking av gluteus maximus være en del av det fysiske behandlingsprogrammet.[23]
I tillegg til spesifikke øvelser for muskelstyrking, anbefales også fysioterapi for å redusere nevromuskulær skade som kan oppstå som følge av sykdommen. Andre behandlinger som varmeterapi, ergoterapi og muskelavslapningsteknikker kan også være nyttige for å lindre smerte og fremme bedring.[9]
Klinisk bunnlinje
Kissing spines, eller Baastrup syndrom, kjennetegnes av nær kontakt mellom de tilstøtende spinøse prosessene i ryggraden. Denne tilstanden behandles ofte først med injeksjoner for smertelindring. Fysioterapi bør inkludere uttøynings- og styrkeøvelser for å redusere mekanisk press på ryggraden og korrigere eventuell hyperlordose. Baastrup syndrom er fortsatt relativt ukjent og blir ofte feildiagnostisert, noe som fører til feil behandling.[24]
Baastrup syndrom er vanligst i korsryggen, spesielt på nivåene L4-L5, som er den mest påvirkede regionen.[3] De som er mest utsatt for Kissing Spine er særlig eldre pasienter med degenerative skiveforandringer eller hyperlordose. Begge disse tilstandene kan føre til kronisk kontakt mellom de tilstøtende spinøse prosessene.[25]
Kilder:
Radiopedia. Basstrup Syndrome. Available from:https://radiopaedia.org/articles/baastrup-disease-1?lang=us (accessed 29 August 2022)
Ali AA, Jacobs BM, Gandhi A, Brooks M. Baastrup’s Disease in Pediatric Gymnasts. Children. 2022 Jul 8;9(7):1018.
Filippiadis DK, Mazioti A, Argentos S, Anselmetti G, Papakonstantinou O, Kelekis N, et al. Baastrup's disease (kissing spines syndrome): a pictorial review. Insights Imaging. 2015 Feb;6(1):123-8. doi: 10.1007/s13244-014-0376-7.
Rajasekaran S, Pithwa YK. Baastrup's disease as a cause of neurogenic claudication: a case report. Spine (Phila Pa 1976). 2003 Jul 15;28(14):E273-5.
Kacki S, Villotte S, Knüsel CJ. Baastrup's sign (kissing spines): A neglected condition in paleopathology. Int J Paleopathol. 2011 Oct;1(2):104-110. doi: 10.1016/j.ijpp.2011.09.001.
Singh S. Baastrup's disease in the pediatric spine. Asian J Neurosurg. 2016 Oct-Dec;11(4):446. doi: 10.4103/1793-5482.145153.
Jang EC, Song KS, Lee HJ, Kim JY, Yang JJ. Posterior epidural fibrotic mass associated with Baastrup's disease. Eur Spine J. 2010 Jul;19 Suppl 2(Suppl 2):S165-8. doi: 10.1007/s00586-009-1262-8.
Singla A, Shankar V, Mittal S, Agarwal A, Garg B. Baastrup's disease: The kissing spine. World J Clin Cases. 2014 Feb 16;2(2):45-7. doi: 10.12998/wjcc.v2.i2.45.
Kwong Y, Rao N, Latief K. MDCT findings in Baastrup disease: disease or normal feature of the aging spine? AJR Am J Roentgenol. 2011 May;196(5):1156-9. doi: 10.2214/AJR.10.5719.
Maes R, Morrison WB, Parker L, Schweitzer ME, Carrino JA. Lumbar interspinous bursitis (Baastrup disease) in a symptomatic population: prevalence on magnetic resonance imaging. Spine (Phila Pa 1976). 2008 Apr 1;33(7):E211-5. doi: 10.1097/BRS.0b013e318169614a.
Farinha F, Raínho C, Cunha I, Barcelos A. Baastrup's Disease: a poorly recognised cause of back pain. Acta Reumatol Port. 2015 Jul-Sep;40(3):302-3. \
Kerroum A, Laudato PA, Suter MR. The steps until surgery in the management of Baastrup's Disease (kissing spine syndrome). J Surg Case Rep. 2019 Jun 28;2019(6):rjz194. doi: 10.1093/jscr/rjz194.
Lamer TJ, Tiede JM, Fenton DS. Fluoroscopically-guided injections to treat “kissing spine” disease. Pain Physician. 2008;11:549–54.
Radiopedia. Interspinous processes spacer. Available from:https://radiopaedia.org/articles/interspinous-processes-spacer?lang=us (accessed 29 August 2022)
DePalma MJ. iSPINE Evidence Based Interventional Spine Care. New York:Demos Medical; 2011, 4-8
Hertling D. et al. Management of common musculoskeletal disorders: Physical Therapy Principles and Methods. Lippincott Williams & Wilkins; 2006, 4th edition
ladyspinedoc. Available from: http://www.youtube.com/watch?v=ja4omWV9QPM[last accessed 26/2/2024]
Iragi board of diagnostic radiology . Baastrup's disease. Available from: http://www.youtube.com/watch?v=wy5mZEPbWT0[last accessed 26/2/2024]
Cohen SP, Argoff CE, Carragee EJ. Management of low back pain. BMJ. 2008 Dec 22;337:a2718. doi: 10.1136/bmj.a2718.
Scannell JP, McGill SM. Lumbar posture--should it, and can it, be modified? A study of passive tissue stiffness and lumbar position during activities of daily living. Phys Ther. 2003 Oct;83(10):907-17. PMID: 14519062.
Laughlin K. Overcome Neck and Back Pain. Simon & Schuster; 1998, 58-61
Konrad A, Močnik R, Titze S, Nakamura M, Tilp M. The Influence of Stretching the Hip Flexor Muscles on Performance Parameters. A Systematic Review with Meta-Analysis. Int J Environ Res Public Health. 2021 Feb 17;18(4):1936. doi: 10.3390/ijerph18041936.
Leinonen V, Kankaanpää M, Airaksinen O, Hänninen O. Back and hip extensor activities during trunk flexion/extension: effects of low back pain and rehabilitation. Arch Phys Med Rehabil. 2000 Jan;81(1):32-7. doi: 10.1016/s0003-9993(00)90218-1.
Chen CK, Yeh L, Resnick D, Lai PH, Liang HL, Pan HB, et al. Intraspinal posterior epidural cysts associated with Baastrup's disease: report of 10 patients. AJR Am J Roentgenol. 2004 Jan;182(1):191-4. doi: 10.2214/ajr.182.1.1820191.
Pinto PS, Boutin RD, Resnick D. Spinous process fractures associated with Baastrup disease. Clin Imaging. 2004 May-Jun;28(3):219-22. doi: 10.1016/S0899-7071(03)00156-6.
